Martin Graftås gir deg 5 gode tips som gjør fondsinvesteringen din klar for sommerferien

5 gode tips som gjør fondsinvesteringen din klar for sommerferien

Her har du spare- og investeringsøkonomens sjekkliste for hva du bør gjøre med fondsinvesteringen din før du tar en velfortjent sommerferie.

Koronakrisen har herjet hardt med en hel verden de siste månedene. Finansmarkedene er intet unntak, og selv etter en formidabel gjeninnhenting er store deler av markedene fortsatt i minus. Vi anbefaler derfor at du nå tar en fot i bakken og sjekker fondsinvesteringen din, før du logger av før ferien. Så er du klar i tilfelle vi er uheldige og dette blusser opp igjen.

– Som vi så i mars, kan mye skje raskt. Og da er det en trygghet i å vite at du har gjort det du kan for at fondsinvesteringen din er på rett spor før du ta ferie, sier Martin Graftås, som er spare- og investeringsøkonom i ODIN.

Her har du sjekklisten hans før sommeren:

  • Har du riktig risikonivå i porteføljen din?
  • Har porteføljen din fortsatt den sammensetningen du ønsker?
  • Har du penger i bakhånd i tilfelle du er uheldig?
  • Sparer du nok til å nå målene dine?
  • Vet du om vanlige feil som kan ødelegge avkastningen din?

1. Tar du for høy risiko med pengene dine?

Aksjemarkedet kan svinge voldsomt, som da Oslo Børs falt mer enn 12 prosent mandag 9. mars i år. I slike tilfeller gjelder det å ha en portefølje, altså en samling fond, som du er komfortabel med å eie også i krisetider.

– Som investor må du være investert lenge for å oppnå best mulig avkastning på pengene dine. Da kan du ikke ta så høy risiko at du selger fondene dine, så fort det blåser opp til ruskevær på børsene. I så fall kan du vinke farvel til den gode avkastningen, og du ender gjerne med mindre enn om du holdt deg i ro, forklarer Martin.

Tegn på at du tar for høy risiko

Hva gjorde du da Oslo Børs falt rundt 32 prosent fra toppen i mars i år?

Det er det samme som at en fondsinvestering på 100 000 kroner på kort tid midlertidig reduseres med 32 000 kroner til 68 000 kroner. Hadde du mer penger investert, si en million kroner, var du på det meste midlertidig ned 320 000 kroner.

– Hvis du ble redd og solgte alt eller en del av aksjefondene under børsfallet i mars, tar du for høy risiko med pengene dine. Det er viktig å eie en del aksjefond for å sikre god avkastning. Men som med sjokolade kan det bli for mye av det gode. Heldigvis kan du enkelt justere ned risikoen ved å ta inn en andel rentefond i porteføljen din.

Hvilken fordeling av aksje- og rentefond som du bør velge avhenger av:

  • hvor store svingninger du er komfortabel med
  • hvor lenge du skal være investert
  • hvilken avkastning du trenger

– Med “rentefond” mener jeg den kjedelige sorten, som ODIN Rente. Som svinger lite og gir noe bedre avkastning enn en høyrentekonto. Et rentefond vil altså virke risikodempende sammen med aksjefond. Høyrentefond er et annet dyr. Hvis du ikke ønsker å holde styr på flere fond, foreslår jeg at du velger et kombinasjonsfond som består av både aksje- og rentefond. Tanken med å ha en portefølje bestående av både aksje- og rentefond er at aksjefondet skal generere avkastning, mens rentefondet skal redusere svingningene.

Trykk her for å se hvilket kombinasjonsfond som kan passe deg.

2. Har børsfallet gitt skjevheter i porteføljen din?

Rebalansering handler om å bringe andelen de ulike fondene utgjør av porteføljen din tilbake til det du på forhånd har bestemt.

– Investeringer som aksje- og rentefond oppfører seg forskjellig. For eksempel vil et aksjefond og et rentefond som investerer i kjedelige statsobligasjoner svinge ulikt over tid. Dermed vil andelen hvert fond utgjør av porteføljen din endres, og risikoen og avkastningen med. Du bør derfor rebalansere med jevne mellomrom, så du gjenoppretter balansen, forklarer Martin.

Hvis ikke risikerer du at:

  • du ikke får den avkastningen på pengene dine som du ble forespeilet
  • risikoen i porteføljen din blir høyere enn hva du tåler

Rebalansering er spesielt viktig etter børsfall

– Etter store børsfall, som du så i mars, kan du få skjevheter i porteføljen din. Som at andelen aksjefond plutselig utgjør halvparten, selv om du på forhånd bestemte at den skal være 75 prosent. Hvis du opplever slike skjevheter og ikke rebalanserer, risikerer du at både risiko og avkastning blir lavere enn hva du ønsker. På motsatt vis blir risikoen for stor hvis andelen aksjefond i forhold til rentefond nå er betydelig høyere enn hva du ønsker.

Du kan rebalansere porteføljen din på to måter:

  • Selg unna det som har steget for å kjøpe mer av det som har falt/ligger etter
  • Kjøp deg opp i det som har falt/ligger etter med nye penger

– Målet i begge tilfeller er å gjenopprette balansen mellom aksje- og rentefond, og de ulike fondene i porteføljen. Det er viktig så du ikke tar mer eller mindre risiko enn planlagt. Det beste er å kjøpe seg opp med nye penger, hvis du har midler til det. Ulempen med å selge er at du utløser skatt, avhengig av hvordan du eier fondene dine.

Her kan du lese mer om hvordan du rebalanserer porteføljen din.

3. Har du penger i bakhånd til uforutsette utgifter?

Martin Graftås, spare- og investeringsøkonom i ODIN

Hvis du selger fond før tiden kan du gå glipp av mye penger. Da forstyrrer du arbeidet pengene dine i fond gjør for deg, sier Martin Graftås som er spare- og investeringsøkonom i ODIN.

Alle som har fond bør ha penger i bakhånd til uforutsette utgifter. Hvis ikke risikerer du å måtte ta av fondsinvesteringen din den dagen bilen ryker.

– Dessverre ble mange permittert eller mistet jobben under koronakrisen. Hvis du da ikke har annet enn fondsinvesteringen din å ta av, kan du gå glipp av mye penger. Det er fordi du da forstyrrer arbeidet pengene dine i fond gjør for deg. Det blir som å høste jordbær før de har modnet skikkelig og de fortsatt smaker surt, forteller Martin med en sur mine.

Tiden er din beste venn når du investerer i fond

Hvis du selger fondene dine før du egentlig hadde tenkt, så ender du opp med mindre penger enn hva du ellers ville.

– Jo lenger du lar pengene dine stå, desto mer vil de vokse. Tar du dem derimot ut tidligere enn planlagt, blir det vanligvis mindre penger enn om du holdt deg til planen. Verst er det om du må selge midt i en krise, som vi så i mars. For ikke å bli avsporet må du derfor ha en økonomi som tåler overraskelser, hvor du har satt av en buffer til slike hendelser.

Hvor mye du trenger i bakhånd avhenger av husholdningen din sitt aktivitets- og kostnadsnivå. For de fleste er en til to månedslønner å anbefale. Men har du flere biler, båt, utleieleilighet og lignende, hvor de uforutsette kostnadene kan bli store, bør du ha en større buffer. Nøyaktig hvor mye blir i så fall en individuell vurdering.

4. Sparer du nok til å nå målene dine?

Aksjemarkedet falt kraftig i mars da frykten for det nye koronaviruset var på topp. Mye av tapet er nå hentet inn, men det viser hvor uforutsigbare finansmarkedene kan være.

– Du har null kontroll på hvordan avkastningen kommer, selv om du kan forvente rundt 5,75 prosent årlig gjennomsnittlig avkastning i aksjefond over tid. Det er derfor lurt å fokusere på det du kan kontrollere. Så er du bekymret for at du ikke vil ende med nok penger til å nå målene dine, er det nå smart å se hvordan du kan spare mer, sier Martin.

Avkastningen du oppnår er viktig. Men på kortere sikt er det hvor mye du greier å spare i fond som avgjør hvor mye penger det kan bli.

Lave renter gjør det enklere å spare mer i fond

Forhåpentligvis beholdt du inntekten din gjennom koronakrisen. Samtidig har du sannsynligvis et boliglån.

– Så da Norges Bank i mai satte styringsrenten til null, fikk de fleste mer penger mellom hendene enn tidligere. Renten på boliglånet gikk ned og dermed ble det mindre å betale i rentekostnader til banken hver måned. De ekstra pengene gir deg mulighet til å spare mer, hvis du nå er usikker på om du sparer nok.

Klikk her for å prøve sparekalkulatoren vår og se om du bør spare mer.

5. Vanlige feil som ødelegger avkastningen din

Historien er full av eksempler på hvordan investorer gjør dårlige valg. Siden det er billigere å lære av andre, har du her tre vanlige feil som koster investorer dyrt.

Du prøver å bli rik i en fei

Hvis du prøver å bli rik raskt, kan det gå deg ille. Da er det nemlig lett å ta overdreven risiko og investere alle pengene i en enkeltaksje uten inntjening.

– Problemet er at du kan tape alt hvis du jakter på slike “lotto-kuponger”. Overdreven tro på egne evner står ofte i veien for god risikovurdering, og dermed er ikke katastrofen langt unna. I stedet bør du ha en portefølje tilpasset deg og din situasjon. Skal du først gjøre slike veddemål, kan du sette av en mindre andel av porteføljen din til det, sier Martin.

Du følger flokken fremfor å tenke selv

Hva andre gjør er ikke nødvendigvis rett for deg.

– Noen ganger kan det fungere, men bare hvis andres atferd er i tråd med hva som er best for deg. Dessverre har mange en lei tendens til å hive seg på kortsiktige trender med mer optimisme enn kompetanse i bagasjen. Du bør derfor alltid gjøre dine egne vurderinger, og holde deg til porteføljen din, fremfor å gjøre som flokken og hoppe etter det siste og heite.

Du henger deg opp i den siste tids avkastning

Det er lett å tro aksjemarkedet skal falle, kun fordi det nylig falt. Men ingen vet hva vil skje fremover. Da er det dumt å la ferske hendelser forme forventningene for fremtiden.

– Fenomenet kalles nyhetsskjevhet, og handler om at du lar ferske hendelser veie tyngre når du skal gjøre en beslutning. Vi mennesker har nemlig dårlig hukommelse. Så husk historien. Hvis du tror dette er slutten på avkastningen i aksjemarkedet, så tar du nok feil. Spol tilbake til 2007-2009 og 2011. Hver gang kom markedet tilbake og satte nye topper, avslutter han.

Klikk her for å lese 11 feil du gjør som dreper avkastningen din [guide]

Du vet nå hva som skal til for at du skal kunne ta ferie med god samvittighet. I så fall ligger du langt foran de fleste andre, og er godt forberedt hvis markedsuroen kommer tilbake mens du er på ferie.

Vær blant de første til å motta våre nye artikler og få et forsprang på markedstrender og investeringsmuligheter! Abonner på våre nye artikler: