Hva bør jeg gjøre med fondene mine nå som aksjemarkedet skjelver?

Hva bør jeg gjøre med fondene mine når aksjemarkedet skjelver?

Uro i aksjemarkedet kan være skremmende. Men skal du få med deg den gode avkastningen må du tilpasse deg slik at du greier å være investert.

Norske aksjer nådde sitt høyeste nivå noensinne for noen uker siden. Siden har det gått både opp og ned, og mandag 20. september var Oslo Børs ned rundt 2 prosent. Til tross for kriseoverskrifter i media er fallet knapt det 238. største på børsen siden januar 2000, og i samme periode har avkastningen vært nesten 500 prosent.

Det gjelder derfor å ha riktig fokus, sier Martin Graftås, som er spare- og investeringsøkonom i ODIN, så du ikke går glipp av fremtidig avkastning.

– Men økende svingninger etter en lang periode hvor det meste har steget mye, kan få selv den minste krusning til å virke truende. Hvor truende svingningene oppleves avhenger av hva du er vant med. For enkelte kan det vekke bekymringer for fremtiden, og for den som er relativt fersk innen fondsinvesteringer, kan svingninger virke skremmende, forteller han.

Spørsmålet flere nå stiller er: Hva hvis det brygger til storm i aksjemarkedet, som vi så i februar og mars i fjor? Bør jeg selge fondene mine eller holde meg i ro?

Minn deg selv på hvorfor du investerer i fond

Spør deg selv: Hvorfor investerer jeg i fond?

Da tvinger du deg til å se fondsinvesteringen din i et langsiktig perspektiv. Kanskje ønsker du å sikre deg en trygg tilværelse som pensjonist, hytte på fjellet eller å overlate en slump penger til barna. Uansett så er det ting du kan gjøre for å stille bedre rustet mot uro i aksjemarkedet, samtidig som du er tro mot de langsiktige målene dine.

– Trikset er å gjøre grep som øker sjansen for at du greier å eie fondene dine frem til pengene skal brukes. Avkastningen du ser i sparekalkulatorene er kun mulig å oppnå ved å være langsiktig. Da kan du ikke hoppe inn og ut av markedet underveis. Det eneste du oppnår med det er stress og dårligere avkastning enn om fondsinvesteringen fikk stå i fred, forteller Martin.

En dyrebar lekse

Skal du ende opp med en del penger må du være investert.

Si du investerte 100 000 kroner i et globalt aksjefond 20. februar 2020, rett før samfunnet stengte ned for å bremse det nye koronaviruset. Noen uker senere trodde du pandemien skulle bli verdens undergang, og solgte alt på bunn 16. mars. Pengene fra salget fikk stå i fred på aksjesparekontoen din til null rente. Allerede i september det samme året hadde aksjemarkedet hentet inn tapet, og du vurderte å kjøpe deg inn igjen.

Resultat: Du tapte nesten 23 000 kroner på seks måneder.

Siden bunnen i mars i fjor har det globale aksjemarkedet steget nesten 50 prosent. Hvis du solgte under børsfallet og forble utenfor markedet frem til i dag, ville du ha gått glipp av store summer. Det samme ville du opplevd om du solgte under krisene i 2007-2009 og 2000-2003.

Her ser du hvordan du ville gått glipp 22 500 kroner hvis du gikk inn i det globale aksjemarkedet 20. februar 2020 og ut igjen på bunn 16. mars. (kilde: Bloomberg)

Her ser du hvordan du ville gått glipp 22 500 kroner hvis du gikk inn i det globale aksjemarkedet 20. februar 2020 og ut igjen på bunn 16. mars. (kilde: Bloomberg)

Riktig balanse mellom avkastning og risiko

Nå er det lett å dømme de som solgte under nedturen i fjor. Medias dekning av pandemien var skremmende, og kunne vippe deg av pinnen om du hadde tatt for høy risiko. Heldigvis er det grep du kan gjøre som øker sjansen for at du får ta del i fremtidige oppturer.

– Sørg for å eie fond som du er komfortabel med, også når det stormer i aksjemarkedet. Svingningene i aksjemarkedet kan til tider bli store. Men du kan ikke la deg skremme om du skal greie å høste den gode avkastningen aksjemarkedet byr på over tid. Det er derfor viktig å velge fond som passer deg og din situasjon, sier Martin.

Det vil si å sette sammen en portefølje, en samling fond, etter:

  • hvor store svingninger du er komfortabel med
  • hvor lenge det er til du skal bruke av pengene
  • kravet ditt til avkastning, som avhenger av målet

– Tanken er at fondene du velger, sett under ett, skal kunne gi deg avkastningen du trenger for å nå målene dine, samtidig som at svingningene ikke blir for store. Med det på plass er du godt rustet til å stå imot hva enn markedene måtte finne på.

Spre pengene dine på flere kurver

Ingen snakket om at børsfall typisk etterfølges av nye oppturer i fjor vinter. Det har i hvert fall vært trenden i det globale aksjemarkedet, så langt vi greier å se tilbake.

– Investerer du alle pengene dine i et enkelt lands aksjemarked, bransje eller enkeltaksjer, er sjansen større for at det går galt. Investerte du i det japanske aksjemarkedet på slutten av 80-tallet er du i dag, mer enn 30 år senere, så vidt i pluss (med utbytte reinvestert). Samtidig er det globale aksjemarkedet opp mer enn ti-gangeren siden toppen i japanske aksjer.

Verre ting kan selvsagt skje.

– Cirka 70 år før boblen sprakk i Japan ble det russiske aksjemarkedet avviklet da revolusjonen begynte, og i 1918 var russiske aksjer verdiløse. Det polske aksjemarkedet led en lignende skjebne da Warszawa-børsen stengte i 1939 ved utbruddet av andre verdenskrig. Poenget er at du kan gå på en smell om du legger mye av pengene dine i en mindre del av markedet.

Du bør derfor spre pengene dine på på tvers av bransjer, land og regioner. Da blir du ikke for hardt rammet om en investering ikke skulle gå som planlagt.

Overlapp i fondenes investeringer kan gi unødvendig risiko

Å spre pengene på en god måte er ikke alltid enkelt. Flere fond kan nemlig eie de samme selskapene, og dermed er du ikke så godt spredt som du kanskje først trodde.

– Aksjefond som investerer i teknologi, globale eller amerikanske aksjer, kan for eksempel alle eie store teknologiselskaper, som Amazon og Microsoft. Dermed kan du ende med mye av pengene i noen få selskaper, og bli sårbar for fall i disse, selv om du eier flere fond. Du kan unngå problemet ved å undersøke hvilke selskaper som utgjør mest i de ulike fondene. Hvis du ikke ønsker å gjøre arbeidet selv, kan du kontakte en rådgiver for å få hjelp.

Ønsker du hjelp? Trykk her for å få hjelp av en rådgiver med å finne den riktige porteføljen for deg.

Rebalansere

Et annet godt tips er å rebalansere når aksjemarkedet har steget mye. Det vil si å justere andelen hvert fond utgjør av porteføljen din tilbake til det du på forhånd har bestemt er best. Da tar du kontroll over risikoen og tvinger deg selv til å ta noe gevinst i de fondene som har steget mest.

– Kanskje utgjør nå det sære teknologifondet en større andel av porteføljen din enn du egentlig ønsker etter børsoppturen? Da er det lurt å redusere andelen av pengene dine som du har investert der. Det hindrer at risikoen løper fra deg. Avkastningen i teknologi har riktignok vært bra siden pandemien rammet oss i fjor, men hvilke bransjer som gjør det best i fremtiden vil variere. Du kan se kollapsen i kinesiske teknologiselskaper som en advarsel, advarer Martin.

Holder risikoen i sjakk

Den kinesiske teknologi-indeksen Hang Seng Tech Index steg høyt frem til midten av februar i år. Men etter et skifte i reguleringer fra kinesiske myndigheter er verdiene nå nesten halvert.

– Jeg sier ikke at det samme vil skje med de amerikanske teknologi-kjempene. Men det er en advarsel om at ting kan snu fort. Jeg husker fortsatt nedturen på rundt 60 prosent i aksjeindeksen for amerikanske teknologiselskaper fra 2000 til 2003. Ved å rebalansere kan du miste noe av oppturen, men samtidig reduserer du sjansen for å gå på de store smellene.

Du får som du sår i aksjemarkedet

Historisk har avkastningen i det globale aksjemarkedet vært god. Dette er lett å glemme når markedet skjelver, ettersom du har lett for å fokusere på hva som har skjedd nylig.

– Siden 1970 har den årlige gjennomsnittlige avkastningen vært rundt 12 prosent i det globale aksjemarkedet. Det sier kanskje ikke mye. Men investerte du 100 000 kroner i et globalt aksjefond for 30 år siden ville du i dag hatt mer enn en million kroner. Det til tross for at 2000-2003, 2008-2009 og 2011 var preget av børsfall. Men på et punkt snudde det, og de som var investert fikk bli med på børsfesten i årene som fulgte. Det samme ser du når vi spoler enda lenger tilbake, sier Martin.

Ta alskens kriger og katastrofer, og det globale aksjemarkedet har hentet seg inn overraskende raskt. Det er fordi markedet følger utviklingen i økonomien, og så lenge selskapene tjener mer penger vil pilene peke oppover. Men skal du få med deg den gode avkastningen må du tilpasse deg slik at du greier å være investert, uansett hva mediene skremmer med, understreker han.

Gjør som 8 000+ andre og abonner på ODIN-bloggen. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg og det er 100% gratis.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *