Aksjemarkedet har steget mye - er det på tide å selge aksjefond?

Aksjemarkedet har steget mye – er det på tide å selge aksjefond?

Aksjemarkedet har steget mye siden pandemien slo innover oss. Kan børsoppturen fortsette og hva bør du gjøre om du nå kjenner på høydeskrekken?

Det globale aksjemarkedet har nesten doblet seg siden bunnen av børsfallet i 2020. Avkastningen er riktignok en del mindre i norske kroner. Det er fordi valutaen vår svekket seg under krisen, og dermed dempet verditapet, men også oppturen som fulgte.

Enkelte synes likevel at aksjemarkedet nå har steget mye, drevet av investorer som er mer opptatt av å få med seg oppturen enn inntjeningen i selskapene. Folk kjøper aksjer med begge hendene og finfluenserne nyter gode dager. I USA fleiper de til og med om at bruktbiler skal bli en egen investeringsklasse, ettersom de har økt så mye i verdi.

Ingen tvil om at det ligger et snev av eufori i luften.

Men hvordan står denne børsoppturen seg egentlig sammenlignet med tidligere oppturer? Kan børsfesten vare, og hva kan du gjøre om du nå synes aksjemarkedet har steget mye?

Forløpet til IT-boblen på 90-tallet var heftig

For å sette dagens børsopptur i perspektiv kan vi sammenligne den med børsfesten under IT-boblen på 90-tallet. Da steg det globale aksjemarkedet også mye på kort tid. Ny teknologi var i vinden og investorene hev pengene sine etter alt med “.com” i navnet.

Det startet for alvor rundt 1995.

Tidenes børsfest

På litt mer enn tre år doblet det globale aksjemarkedet seg. Deretter doblet det seg enda en gang. Fra 1995 og frem til september 2000 steg det globale aksjemarkedet rundt 225 prosent i norske kroner. Det er som at 100 000 kroner skulle bli til omtrent 325 000 kroner på fem år.

Men oppturen var ikke uten utfordringer, som du ser i figuren under. For eksempel falt aksjemarkedet rundt 20 prosent i 1998, da Russland misligholdt statsgjelden og tapene i det amerikanske hedgefondet Long Term Capital holdt på å velte det finansielle systemet.

Du hadde også et mindre fall på rundt 15 prosent i 1997.

Her ser du hvordan det globale aksjemarkedet ved MSCI World Net Return i norske kroner steg rundt 225 prosent fra januar 1995 til september 2000. (Kilde: Bloomberg)

Her ser du hvordan det globale aksjemarkedet ved MSCI World Net Return i norske kroner steg rundt 225 prosent fra januar 1995 til september 2000. (Kilde: Bloomberg)

IT-boblen sprakk i 2000

Ingen opptur varer evig, og i september 2000 var det slutt. Det globale aksjemarkedet falt nesten 60 prosent over de neste tre årene. Så hadde du 100 000 kroner i markedet på topp, ville pengene dine ha blitt redusert til omtrent 40 000 kroner under fallet.

Aksjemarkedet sier heller ikke ifra om at “nå skal vi ned X prosent” i forkant av børsfall. Heller det motsatte. For eksempel steg markedet 10 prosent eller mer flere ganger på veien ned da IT-boblen sprakk, for så å falle videre i det du trodde nedturen hadde snudd.

Sånn er det med store børsoppturer.

Først ser du pengene dine øke i verdi over flere år, og så bærer det utfor bakke i en periode, før det vanligvis snur opp igjen. Det er helt naturlig. Siden enda større oppturer vanligvis følger nedturene har den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet også vært god.

Men det er unntak. Investerte du i japanske aksjer på slutten av 80-tallet er du i dag, mer enn 30 år senere, så vidt i pluss (med utbytte reinvestert). Husk derfor å spre pengene dine på tvers av bransjer og geografi, så blir du ikke for hardt rammet om en investering ikke går som planlagt.

Kan børsoppturen fortsette?

Dagens opptur i aksjemarkedet har allerede satt flere rekorder:

Samtidig er det globale aksjemarkedet opp cirka 25 prosent siden januar 2020, rett før pandemien traff oss, og over de siste fem årene ville du ha doblet pengene dine. Det er god avkastning, men fortsatt et stykke unna IT-boblen på 90-tallet.

Lavere avkastning enn på 90-tallet

Noen vil si at dagens børsopptur startet allerede etter korreksjonen i 2011. Det globale aksjemarkedet er opp rundt 400 prosent siden da. Men oppturen på 90-tallet ga mer enn 500 prosent avkastning fra 1991 og frem til 2000. Det er som at 100 000 kroner skulle vokse til over 600 000 kroner – mer enn 100 000 kroner ekstra sammenlignet med dagens opptur så langt.

Bare se i figuren under.

Jeg sier ikke at aksjemarkedet nå vil utvikle seg som det gjorde på 90-tallet. Men børsoppturen i dag er kanskje ikke så ekstrem som enkelte vil ha det til?

Her ser du oppturer og nedturer i det globale aksjemarkedet ved MSCI World Net Return i norske kroner fra januar 1990 til juni 2021. En opptur regnes fra laveste pris etter fall på 20 prosent eller mer fra forrige markedstopp. En nedtur er en periode hvor markedet faller 20 prosent eller mer i minst fire måneder. (kilde: Bloomberg)

Her ser du oppturer og nedturer i det globale aksjemarkedet ved MSCI World Net Return i norske kroner fra januar 1990 til juni 2021. En opptur regnes fra laveste pris etter fall på 20 prosent eller mer fra forrige markedstopp. En nedtur er en periode hvor markedet faller 20 prosent eller mer i minst fire måneder. (kilde: Bloomberg)

Børsoppturer kan vare lenger enn du tror

Det globale aksjemarkedet har pleid å stige en stund til etter å ha nådd nye og høyere nivåer. For eksempel steg markedet nesten 180 prosent fra oktober 2013 til februar 2020, etter at toppen i 2000 ble forbigått. Den samme tendensen så vi på 90-tallet, 80-tallet og 70-tallet, hvor markedet fortsatte å stige i en periode etter å ha hentet seg inn etter større børsfall.

På et punkt kommer det selvsagt nye børsfall.

Men det er en påminnelse om at børsoppturer kan vare lenger og gi høyere avkastning enn hva du greier å se for deg. Du bør derfor ikke bli overrasket om festen skulle fortsette.

Tips til hva du kan gjøre om du nå har høydeskrekk

Det viktigste er at du er investert. Selv om aksjemarkedet skulle begynne å skjelve er det heller ikke sikkert det faller under dagens nivå, om du nå er nervøs og vurderer å selge aksjefond.

Det så vi under IT-boblen på 90-tallet.

Si du hadde 100 000 kroner i et globalt aksjefond 1. januar 1995 og solgte. Etter en fem år lang opptur sprakk IT-boblen og markedet mer enn halverte seg. Likevel ville du hatt rundt 135 000 kroner da børsfallet traff bunnen i mars 2003 om du var investert gjennom nedturen.

Det viser hvor viktig det er å være i markedet, selv om det kan føles feil her og nå.

Her ser du hvordan 100 000 kroner investert i det globale aksjemarkedet ved MSCI World Net Return i norske kroner ville vokst til rundt 135 000 kroner fra januar 1995 og frem til mars 2003. (kilde: Bloomberg)

Her ser du hvordan 100 000 kroner investert i det globale aksjemarkedet ved MSCI World Net Return i norske kroner ville vokst til rundt 135 000 kroner fra januar 1995 og frem til mars 2003. (kilde: Bloomberg)

Ta ned risikoen om du sliter med å sove

Hvis du nå vrir deg søvnløs om natten fordi du bekymrer deg for børsfall, så tar du for høy risiko med pengene dine. I så fall kan du vurdere å ta ned risikoen i porteføljen din, typisk en samling fond valgt ut i fra deg og din situasjon.

Du gjør det enklest ved å flytte noe av det du har i aksjefond over i tryggere rentefond, hvis du har investert en del penger. En lavere andel aksjefond i forhold til rentefond vil gi mindre svingninger sett under ett, men også lavere avkastning. Så bli ikke for risikoavers.

Du må nemlig ta en viss risiko for å kunne se pengene dine vokse.

Trykk her for å få hjelp av en rådgiver med å finne riktig balanse mellom risiko og avkastning.

Rebalansere hyppigere

Delene av aksjemarkedet som gjør det best vil ese ut i porteføljen din under en børsopptur.

Kanskje utgjør nå teknologifond en større andel enn hva du ønsker? Eller hva med eiendomsfond eller fond som investerer i små nordiske kvalitetsselskaper?

I så fall er det lurt å rebalansere. Det vil si å justere andelen hvert fond utgjør av porteføljen tilbake til det du på forhånd har bestemt er best. Da tar du kontroll på risikoen og tvinger deg selv til å kjøpe mer av de mindre populære fondene.

Hvis du er i fasen hvor formuen bygges kan du rette sparingen din inn i fond som ikke har gått så mye under oppturen. Fond som investerer i USA og teknologi har vært i vinden. Da kan du nå vurdere å kjøpe mer i fond som investerer i fremvoksende markeder eller rentefond.

Hvilke fond som gjør det best vil nemlig variere over tid.

For å oppsummere: Aksjemarkedet har steget mye siden pandemien brøt ut, men mindre enn på 90-tallet. Samtidig kan markedet stige en stund til etter å ha nådd nye høyder. Bli derfor ikke overrasket om dagens børsopptur fortsetter. Hvis du nå er bekymret kan du ta ned risikoen, rebalansere eller vri fondssparingen din inn i “upopulære” fond.

Gjør som 7 200+ andre og abonner på ODIN-bloggen. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg og det er 100% gratis.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *