Slik velger du riktig rentefond til porteføljen din

Slik velger du riktig rentefond til porteføljen din

Mange velger feil type rentefond – det så vi under koronakrisen. Her har du derfor et dypdykk i rentefond og hvordan du bruker dem i porteføljen din med Nils Hast, som er senior porteføljeforvalter i ODIN.

Skal du lykkes som investor trenger du en portefølje, en samling investeringer, som du kan sitte med også når det stormer på børsene. Det handler om å eie forskjellige typer investeringer, som ikke svinger for mye i verdi samtidig.

Når du strukturer pengene dine slik, er du mindre utsatt for nedturer i enkeltinvesteringer, og det er her rentefond kommer inn, forklarer Nils Hast, som er senior porteføljeforvalter i ODIN.

Rentefond er fond som investerer i lån utstedt av selskaper og stater. Det vil si at du er med på å låne ut penger til land og selskaper, når du kjøper rentefond. Tidligere bestod rentefond av statsobligasjoner, som er lån utstedt av stater, som Norge. I dag er innholdet mer variert og ulike typer rentefond kan ha vidt forskjellige egenskaper, sier Nils.

Du bør derfor være nøye på hva slags rentefond du velger til porteføljen din, så de passer med det du ønsker å oppnå ved å inkludere dem. Og det skal vi hjelpe deg med her!

Tre hovedgrupper rentefond

Det er for eksempel forskjell på høyrentefond som investerer i obligasjoner utstedt av selskaper med høy belåning, og fond som eier obligasjoner i store solide selskaper med høy kredittkvalitet. Når kredittrangeringen er god sier vi “investment grade”. Det betyr at obligasjonen minst har kredittratingen BBB- på skalaen til kredittratingsbyråer, som Standard & Poor`s og Moody`s.

Vi kan dele rentefond opp i tre grupper:

  • Rentefond
  • Kredittfond med selskapsobligasjoner som har høy kredittkvalitet (“investment grade”)
  • Kredittfond med selskapsobligasjoner som har lav kredittkvalitet (høyrente)

Merk at det i praksis er en glidende overgang mellom disse gruppene. Samtidig vil du finne brede rentefond som investerer i en miks av forskjellige typer obligasjoner, som ODIN Rente.

– Rentefond er “trygt” og investerer i verdipapirer som statsobligasjoner og pengemarked. Her får du du lavere avkastning og lite svingninger. Kredittfond derimot eier obligasjoner utstedt av selskaper, og kalles kredittobligasjoner – derav navnet kredittfond. Her skiller vi mellom kredittobligasjoner av god kvalitet, såkalt “investment grade” og høyrente. Renten du får for å eie høyrente er høyere, men det er også svingningene underveis. Dessuten er risikoen for mislighold til stede i flere av disse selskapene, forklarer Nils.

Rentefond og kredittfond kan ha ulike egenskaper

Det er både sant og usant når du leser i media at rentefond falt kraftig under børsfallet i mars i år, da utbruddet av det nye koronaviruset skapte kaos i finansmarkedene.

– For eksempel falt ikke statsobligasjoner med kort løpetid under markedsuroen i mars. Det vil si hvor lenge det er til den som har utstedt lånet skal tilbake betale lånebeløpet. Pengemarkedsfond, som har lavest risiko av alle typer verdipapirfond, falt heller ikke mye, selv da frykten i markedene stod på som verst.

– Amerikanske høyrenteobligasjoner, som har gitt syv prosent årlig gjennomsnittlig avkastning, var derimot ned cirka halvparten så mye som aksjemarkedet. Den avkastningen er ikke langt unna den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 i samme periode. Men da snakker vi om høyrentefond, som er mindre stabiliserende i en portefølje enn rentefond.

Risikodempende

Både rentefond og de to typene kredittfond virker likevel risikodempende i en portefølje sammen med aksjefond. Men i ulik grad.

– Årsaken til det er at utsteder av en obligasjonen på et punkt må gi investorene pengene tilbake. Så når det nærmer seg tid for å betale tilbake, og utsteder ikke er konkurs, beveger verdien av obligasjonen seg tilbake mot den opprinnelige verdien.

Rentefond for å redusere risikoen

Hvis du synes svingningene blir for store med bare aksjefond i porteføljen, kan du redusere risikoen ved å ta inn en andel “trygge” rentefond. Det vil si rentefond som investerer i obligasjoner utstedt av stater og selskaper med god kredittrating.

Jevnere avkastning med rentefond

– Du vil vanligvis tjene på å eie rentefond som investerer i statsobligasjoner med lang løpetid når en krise inntreffer og rentene faller. På motsatt vis taper du midlertidig på dette i gode tider når rentene stiger, ettersom slike statsobligasjoner da faller i pris. Det kan selvsagt føles surt å eie rentefond med statsobligasjoner hvis du treffer en oppgangsperiode. Men husk at det er i gode tider du legger grunnlaget for å håndtere de dårlige, sier Nils.

Ta for eksempel Oljefondet, som investerer for kommende generasjoner. De har en del av porteføljen i statsobligasjoner for å ta ned risikoen og jevne ut avkastningen. Avkastningen blir da noe lavere enn om du kun var investert i aksjer. Men svingningene blir også mindre, og det har en verdi ettersom avkastning blir jevnere og du unngår de verste verdifallene.

– Alternativt kan du velge rentefond som investerer i kredittobligasjoner av av god kvalitet, såkalt “investment grade”. Da får du vanligvis noe høyere avkastning enn i statsobligasjoner.

Rentefond byr på muligheter i en krise

Som med statsobligasjoner vil rentefond med kredittobligasjoner av god kvalitet også gi deg tørt krutt til å handle “billige” aksjefond når børsene faller.

– Hvis du for eksempel hadde ODIN Europeisk Obligasjon i porteføljen sammen med aksjefond under børsfallet i mars ville du redusert verdifallet ditt betraktelig. Det gir deg også mulighet til å være litt opportunistisk og selge rentefond for å kjøpe aksjefond billig, slik noen av kundene våre gjorde under børsfallet i mars. Men for å kunne gjøre dette må du altså ha en viss andel rentefond i porteføljen din før krisen treffer.

Du bruker muligheten rentefond gir enklest ved å rebalansere porteføljen din.

– Under et børsfall vil andelen aksjefond falle mer i verdi enn andelen rentefond, og dermed vil rentefond utgjøre mer enn hva du på forhånd har bestemt er optimalt. Hvis du da selger rentefond til fordel for aksjefond til forholdet mellom de to igjen er der du ønsker, vil avkastningen på aksjedelen vanligvis bli ekstra god når det snur.

Høyrentefond er litt mer “crazy”

Kredittfond som investerer i kredittobligasjoner hvor konkursrisikoen er høyere, såkalte høyrentefond, er annerledes. Avkastningen og svingningene er høyere, og de oppfører seg mer som aksjefond i kriser, selv om de vanligvis ikke faller like mye.

Høyrentemarkedet kan “stenge”

– Jeg pleier å si at høyrentemarkedet ikke alltid er åpent, som vi så under markedsuroen i mars i år. Med det mener jeg at det kommer perioder hvor du ikke greier å gjøre handler på fornuftige nivåer på grunn av dårlig likviditet. Det vil si at i en krise vil det være få kjøpere hvis du ønsker å selge, og dermed presses prisene ned til absurde nivåer, sier Nils.

Det er derfor viktig at du greier å sitte investert gjennom dårlige perioder uten å selge, hvis du skal få med deg avkastningen i høyrentefond. Skal du gjøre noe med høyrentefond i turbulente tider, så er det å kjøpe mer – eller i det minste beholde det du allerede har.

Høyrentefond kan falle mye i en krise

I urolige tider øker risikoen i enkelte selskaper. Hvis et selskap skal låne penger vil långiverne kreve mer betalt enn før krisen inntraff.

– Det gjør at kredittfond vil falle mer i verdi i en krise, på samme måte som at aksjer faller i en krise. En del av fallet skyldes at du kan gjøre en ny vurdering av selskapet som utstedte obligasjonen under en krise, og komme frem til at det nå er en høyere sjanse for at du ikke får pengene tilbake. Da skal ikke obligasjonen lenger handles til 100 prosent av den opprinnelige verdien, men kanskje til 70 prosent.

Fallet under koronakrisen ble større. Det skyldes dårlig likviditet i høyrentemarkedet, og særlig i det nordiske, i en periode hvor det var krisestemning på børsene. Dette var verst tenkelig tidspunkt for å selge, men perfekt for den som skulle kjøpe.

Høyrentemarkedet raskere tilbake enn aksjer

Så det positive: Når kjøperne vender tilbake i høyrentemarkedet etter en krise kommer vanligvis rekylen raskt. For eksempel var høyrentemarkedet tilbake til gamle høyder nesten et år før aksjemarkedet under finanskrisen i 2007-09.

I følge Nils er det slik av to årsaker:

  • Likviditet
  • Obligasjoner er kontrakter som utløper

– Det ene er at en del av fallet skyldes likviditet. Så når markedet stabiliseres vil likviditetspremien tiltrekke kjøpere og dermed vil kursene på disse obligasjonene stige. Det andre er at en obligasjon er en kontrakt – for eksempel med ett års løpetid. Da skal du få tilbake pengene om ett år, og da stiger prisen på obligasjonen tilbake til 100, som er det du får tilbake ved forfall. Forutsatt at selskapet ikke går konkurs eller må restrukturere.

Så har du for eksempel 15 prosent av porteføljen din i høyrentefond, vil du typisk hente inn verditapet i en krise raskere enn om du bare hadde aksjefond, selv om du ikke kjøper mer.

Enda bedre avkastning med en dyktig renteforvalter

Avkastningen i det amerikanske høyrentemarkedet har vært 6-7 prosent gjennomsnittlig årlig, sammenlignet med rundt 10 prosent for amerikanske aksjer de siste ti årene. Når du justerer avkastningen for risikoen har den vært cirka lik, ettersom høyrente svinger mindre.

– Halvparten av avkastningen i høyrentemarkedet de siste årene skyldes rentefallet, og det får vi ikke igjen. Du kan derfor ikke forvente rundt 3-4 prosent i årlig gjennomsnittlig avkastning for høyrentemarkedet sett under ett fremover. Men hvis jeg som forvalter greier å unngå de dårligste selskapene, da slår jeg “markedet”, og så kan avkastningen bli høyere.

Er indeksfond uegnet for renteinvesteringer?

Indeksfond er fond som investerer etter hvordan markedet er satt sammen.

Unødvendig høy risiko med indeksfond

Hvem er det som utsteder mest obligasjoner? Jo, det er de som har mest gjeld, som den italienske stat og italienske selskaper, og et indeksfond vil da kjøpe disse obligasjonene uten å ta hensyn til utsteder sin evne til å betjene gjelden.

– Si du har to selskaper i samme sektor. De har lik markedsverdi i aksjemarkedet, men en har lånt 100 millioner og den andre 500 millioner. Da vil du ha fem ganger mer obligasjoner fra selskapet som har høyest gjeldsgrad. Et indeksfond vil dermed kjøpe mer lån fra selskapene som er høyt belånt og mindre fra de som er solide og har lite gjeld. Det virker ikke så fornuftig.

– Ta for eksempel et indeksfond for statsobligasjoner. Det vil da gi Italia høy vekt, altså mye plass i fondet, ettersom de utsteder mye statsgjeld. Slike fond vil eie mer italiensk gjeld enn både tysk og fransk. Det til tross for at Tyskland og Frankrike er betydelig større økonomier og med bedre kredittrating enn Italia.

Forhåpentligvis vil de høyt belånte selskapene og landene betale, men indeksfond med renteinvesteringer gir unødvendig høy risiko for deg som investor.

– Jeg mener du i stedet bør ha en forvalter som vurderer om det er lurt å ha så mye penger i italienske obligasjoner, eller om man skal investere i noe annet. Jeg kan velge, si ti obligasjoner jeg liker fra et marked som består av tusen. Så lenge de jeg valgte gjør det bedre enn gjennomsnittet, slår jeg “markedet”. Det er fordi oppsiden er gitt når du investerer i en obligasjon. Det beste jeg kan drømme om er å få renter og pengene tilbake, og det er det som vanligvis skjer.

Det er derfor viktig for en renteforvalter å unngå konkurskandidatene. Samtidig er det ikke så nøye å finne den neste “raketten”, som Google, ettersom det uansett ikke vil gi bedre avkastning.

Utfordringer med likviditet i indeksfond

– Et indeksfond for obligasjoner må kjøpe de obligasjonene som er i indeksen. Når indeksen endres betyr det at fondet må selge obligasjonene som er tatt ut, og kjøpe de som skal inn samtidig som alle andre. Det er ikke en posisjon du ønsker å være i! Du vil jo gjøre motsatt av alle andre. Spesielt når vi vet at likviditeten er mye dårligere i obligasjonsmarkedet enn i aksjemarkedet. Jeg mener derfor at indeksfond for obligasjoner ikke er fornuftig.

Gode tips for å velge riktig rentefond

Bestem først hvilken rolle rentefond skal spille i porteføljen din.

– Hvis du for eksempel ønsker å redusere svingningene i porteføljen din, kan et fond som investerer i statsobligasjoner eller kredittobligasjoner med høy kredittrating passe bra. Slike fond står seg godt i en krise. Da har du tørt krutt til å kjøpe aksjefond “billig” under store børsfall, som vi så i mars i år, hvis du ønsker å ha den muligheten også, forteller Nils.

Ønsker du å gå lenger ut på risikoaksen kan du velge høyrentefond, som først og fremst bidrar til avkastningen. Høyrentefond fungerer også stabiliserende, men i mindre grad enn andre typer rentefond.

– Vil du ha krydder til porteføljen din som skal kunne gi opp mot ti prosent ett år, skal du definitivt ha høyrentefond! Da får du et rentefond som kan jevne ut svingninger i forhold til aksjer og som kan gi god avkastning over tid. Men du må ikke selge under en krise – det er jo da du bør kjøpe høyrentefond!

Rentefond handler om å spre risiko

Du bør velge rentefond som investerer på tvers av geografi.

– Det blir viktigere jo høyere kredittrisikoen er. Kredittrisiko vil si sjansen for at den som utstedte obligasjonen ikke vil betale tilbake lånebeløpet når den forfaller. Dette er hva du som investor får betalt for! For pengemarked eller fond som eier kredittobligasjoner av høy kredittkvalitet, kan du velge Norge eller Norden. Men skal du ha høyrentefond bør du velge fond med et europeisk eller globalt mandat.

Samtidig skal du unngå høyrentefond som har få investeringer i fondet. Hvis ikke blir sjansen for å ende opp med dårlig avkastning unødvendig høy.

– For eksempel bør et høyrentefond ha minst hundre kredittobligasjoner i fondet. Når noe uventet da treffer i en investering – og det vil skje, så blir ikke konsekvensene for store. Hvis jeg har tjue investeringer i høyrenteporteføljen min, og en går i null, vil jeg tape fem prosent. Det er ett års avkastning! Da er det bedre å ha 100 investeringer og så kun tape 1-2 prosent, hvis man er skikkelig uheldig, avslutter Nils.

For å oppsummere: Rente- og kredittfond kommer altså med forskjellige egenskaper for porteføljen din. Det gjelder derfor å velge den typen som passer best med det du ønsker å oppnå. Hvis ikke risikerer du å få deg en stygg overraskelse når den neste krisen treffer.

Bli med 17 277 andre og få ferske innlegg fra bloggen på epost. Du kan melde deg av når du vil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *