Aksjefond – bør du kjøpe når aksjemarkedene svever høyt?

Aksjefond – bør du kjøpe når aksjemarkedene svever høyt?

Aksjemarkeder verden over avsluttet 2020 på rekordnivåer. Her forklarer vi hvorfor det ikke nødvendigvis er dumt å gå inn på topp.

Det globale aksjemarkedet avsluttet året på rekordnivåer. Dermed lurer flere nå på om det fortsatt er lurt å investere i aksjefond? Jeg skjønner. Ingen ønsker å kjøpe på topp bare for å se investeringen sin falle i verdi to minutter senere. Du ønsker å gjøre et godt kjøp, og da kan det oppleves som nervepirrende å investere nå som markedet har nådd nye høyder.

Men er det at markedet nå står høyere enn toppen før børsfallet i fjor vinter egentlig noe å bekymre seg over?

Sannsynligvis ikke.

Faktisk har det at markedet nå har nådd nye høyder pleid å være positivt for avkastningen en stund fremover. En dag kommer et nytt fall, men oppgangen som følger fra et nytt toppnivå varer gjerne lengre enn du tror.

En ny topp betyr vanligvis videre børsoppgang

Enkelte tror at aksjemarkedet automatisk skal falle når det har steget forbi tidligere toppnivåer i ly av et børsfall. Ja, det kan skje. Men det er faktisk mer vanlig at det stiger videre en stund etter at den gamle toppen er forbigått.

Bare se i figurene under.

I det globale aksjemarkedet

I figuren under ser du hvordan det globale aksjemarkedet har en tendens til å stige videre etter at det har tatt igjen den foregående toppen. Periodene som fulgte etter at et nytt toppnivå ble nådd er tegnet inn med røde streker, hvor linjens start indikerer det nye toppnivået og lengden på denne er varigheten av børsoppgangen som fulgte.

Her ser du hvordan det globale aksjemarkedet (MSCI World TR i norske kroner) har pleid å stige videre etter at det har steget forbi forrige toppnivå fra desember 1969 til januar 2021.

Her ser du hvordan det globale aksjemarkedet (MSCI World TR i norske kroner) har pleid å stige videre etter at det har steget forbi forrige toppnivå fra desember 1969 til januar 2021. (Kilde: Bloomberg)

For eksempel steg det globale aksjemarkedet nesten 180 prosent fra oktober 2013 til februar 2020, etter at toppen fra 2000 ble forbigått. Det er som at en million kroner skulle vokse til 2,8 millioner kroner i løpet av 6 år og 2 måneder. Noe uro var det underveis. Men når vi ser tilbake på historien er uroen ikke mer enn humper i veien å regne.

Den samme tendensen så vi på 90-tallet, 80-tallet og 70-tallet, hvor markedet fortsatte å stige en stund etter å ha hentet seg inn etter korreksjoner og større børsfall.

For eksempel steg markedet rundt 430 prosent fra august 1982 og til oktober 1987, etter at det hadde hentet seg inn tilbake til toppnivåene før det store børsfallet i 1973-74. Oppgangsperioden som fulgte den gang varte i cirka 5 år og 2 måneder.

Børsfesten endte riktignok med at det amerikanske aksjemarkedet falt over 20 prosent 17. oktober 1987. Likevel tok det ikke lang tid før markedet igjen var tilbake til gamle høyder og fortsatte oppover, før oppgangen tok en pause i bakken fra 1989 til 1993.

På Oslo Børs

Du ser det samme mønsteret på Oslo Børs.

For eksempel mer enn halverte Hovedindeksen på Oslo Børs seg fra juli 1991 til september 1993. Allerede i januar 1994 var børsen tilbake der den var før fallet. Men det stoppet ikke der og børsen steg videre cirka 125 prosent frem til september 2000.

Enkelte ganger har oppgangsperioden som ofte følger nye toppnoteringer vært kortere enn andre. For eksempel varte oppgangen etter at børsen hadde hentet seg inn etter et fall på nesten 50 prosent i 1998, knappe seks måneder.

Men kortvarige oppgangsperioder er mer unntaket enn regelen når vi ser tilbake på historien. Det ser du også på lengden av de røde strekene i figuren under, som viser hvor lenge børsen steg etter at et nytt toppnivå var nådd.

Her ser du hvordan Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) har pleid å stige videre etter at det har steget forbi forrige toppnivå fra januar 1983 til januar 2021.

Her ser du hvordan Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) har pleid å stige videre etter at det har steget forbi forrige toppnivå fra januar 1983 til januar 2021. (Kilde: Oslo Børs)

Hva hvis du er uheldig og kjøper på topp før et børsfall?

Jeg vet hva du tenker.

Joda, aksjemarkedet har pleid å stige en stund etter at det har nådd nye høyder. Men det betyr ikke nødvendigvis at det skjer denne gangen. For som vi har sett så er det unntak fra regelen. Men vet du hva, børsfall er vanligvis ikke så farlig så lenge du skal være investert en stund.

Du kan faktisk komme greit fra det selv om du skulle være maks uheldig.

Verdens uheldigste investor

Si du startet å investere i aksjefond 12. oktober 1987. Frem til da hadde det globale aksjemarkedet steget over 1 200 prosent siden børsfallet i 1972-73. Du følte deg derfor trygg og investerte 100 000 kroner i et globalt aksjefond.

Men 17. oktober rammet “Black Monday”, og fondsinvesteringen din falt mer enn 20 prosent i ukene som fulgte.

Etter smellen turte du ikke å kjøpe mer, men du solgte ikke heller.

I 2000 føltes ting igjen trygt. Aksjer steg, teknologi var populært og du investerte 100 000 kroner til i september. Dessverre traff du toppen rett før IT-boblen sprakk. Det globale aksjemarkedet falt nesten 60 prosent før det snudde opp i mars 2003.

Du ble filleristet, men du hadde is i magen og solgte fortsatt ikke.

I stedet bet du deg fast. Etter flere år med børsfest investerte du ytterligere 100 000 kroner i juni 2007. Like etter ble Investeringsbanken Lehman Brothers slått konkurs og finanskrisen var et faktum. Du så nok en gang pengene dine halveres i verdi.

19. februar 2020 investerte du 100 000 kroner til. Rykter svirret om utbrudd av et nytt koronavirus i Kina, men du blåste i det. Dessverre var markedene uenig, og de neste ukene så du pengene dine falle rundt 23 prosent i verdi.

Hvor mye tror du at du endte med?

Tid i markedet veier opp for uheldig timing

Her ser du utviklingen på 100 000 kroner investert i et globalt aksjefond 12. oktober 1987, 100 000 kroner 20. september 2000, 100 000 kroner 1. juni 2007 og 100 000 kroner 19. februar 2020, og hvor mye penger det ble.

Her ser du utviklingen på 100 000 kroner investert i et globalt aksjefond 12. oktober 1987, 100 000 kroner 20. september 2000, 100 000 kroner 1. juni 2007 og 100 000 kroner 19. februar 2020, og hvor mye penger det ble. (Kilde: Bloomberg)

De 400 000 kronene som du investerte i fire omganger vokste til cirka 2,21 millioner kroner. Det er omtrent 450 prosent eller 1,81 millioner kroner i totalavkastning. Ikke verst for en som kjøpte rett før alle de største børsfallene fra 1987 og frem til i dag!

Det er altså ingen krise om du treffer en topp eller to i det lange løp. Men det krever at du kan være investert en stund og ikke selger når børsen faller. Og selv om du skulle være riktig uheldig er det fortsatt grep du du kan gjøre for å komme greit fra det.

For å oppsummere: Du skal ikke bekymre deg for at aksjemarkedet nå har passert tidligere rekordnivåer. Ja, på et punkt får vi et nytt børsfall, men markedet kan stige mye før det skjer. Samtidig er det vanligvis ikke så farlig om du skulle være uheldig og kjøpe rett før et børsfall, så lenge du skal være investert en stund.

Trykk her for å lese om fem strategier for å investere større beløp i aksjemarkedet på rekordnivåer.

Gjør som 6 000+ andre og abonner på ODIN-bloggen. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg og det er 100% gratis.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *