Børsen har steget lenge – du har vel ikke kjøpt for mye aksjer?

Det lett å ta høy risiko når børsen har steget lenge. Dermed står du i fare for å gå i en klassisk felle. Her forklarer vi hvordan det kan ødelegge avkastningen din og hva du bør gjøre i stedet.

Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) har steget over 400 prosent siden bunnen under Finanskrisen i 2007-09. Hvis du var en av de som investerte rett etter børsfallet kan du ha sett pengene dine mer enn firedoble seg siden da! Sånn sett har de siste ti årene vært tidenes fest i aksjemarkedet, med få unntak, for den som turte å investere. Men husk: en slik børsoppgang gjør noe med deg, og det kan koste deg dyrt hvis du ikke følger med.

For eksempel er det vanlig å få en overdreven tro på egne evner som investor, ettersom alt du har investert i de siste årene har gått til himmels. Dette kalles bekreftelsesbias og er en av tankefellene som er kjent for å drepe avkastningen. Samtidig svekker børsfesten minnet av tidligere børsfall, og du glemmer hvor galt det kan gå. Denne cocktailen av overmot og hukommelsestap er giftig, og pass på, for den er veldig lett å svelge.

Kanskje startet du å investere for flere år siden? Da hadde du sikkert både aksje- og rentefond i porteføljen, for du ønsket ikke å se pengene dine svinge for mye. Da er det lett, etter flere år med børsoppgang og kun ha aksjefond, noe du kanskje ellers ikke ville vært komfortabel med. Det gjør deg utsatt ved børsfall. For jo høyere andel aksjefond, desto større blir både svingningene og avkastningen du kan forvente.

Vi skal nå se hvordan hjernen din lurer deg til å ta høy risiko i oppgangstider, hva som skjer når børsen snur, samt hvordan du finner rett risikonivå for deg og din portefølje.

Hjernen din lurer deg til å ta for høy risiko med pengene dine

Si du fikk anbefalt en portefølje med halvparten aksjefond og resten rentefond torsdag 20. november i 2008, nær bunnen av børsfallet under Finanskrisen. Du investerte 1 million kroner i denne porteføljen, satt sammen ut i fra hva du tåler av svingninger og hvor lenge pengene skal stå. Du var skeptisk til å ta “såpass høy” risiko etter å ha sett Oslo Børs bli klippet i to det siste året, men valgte likevel å gå for rådgivers anbefaling.

Overmot og dårlig hukommelse lurer deg til å øke aksjeandelen over tid

Eksempel på hvordan mange har økt aksjeandelen i porteføljen sin i tråd med oppgangen i Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) i perioden november 2008 til november 2018.

Diagram: Eksempel på hvordan mange har økt aksjeandelen i porteføljen sin i tråd med oppgangen i Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) i perioden november 2008 til november 2018 (kilde: Oslo Børs).

Årene går. Spol frem til fredag 4. juli 2014 og børsfallet under Finanskrisen blir stadig fjernere i minnet, samtidig som pengene dine omtrent har tredoblet seg. En slik eventyrlig avkastning kan du slå deg på brystet av. Full av overmot og dårlig hukommelse jekker du derfor opp aksjeandelen i porteføljen til 75 prosent for å få enda bedre avkastning. Dermed øker risikoen tilsvarende og svingningene kan nå bli større enn hva du mestrer.

Enda flere år går og pengene dine har nå mer enn firedoblet seg! Det er mandag 1. oktober 2018 og du er i ekstase. Du øker igjen aksjeandelen ytterligere til 100 prosent, og gnir deg i hendene i påvente av enda bedre avkastning. Du har nå dobbelt så høy andel aksjefond som du egentlig burde, og overmot og dårlig hukommelse har tatt overhånd.

Hva kan gå galt?

For høy andel aksjefond koster deg dyrt når børsen snur

Å ta for høy risiko med pengene, altså å ha for høy andel aksjefond, er som å sitte på en tikkende bombe. Du vet ikke når det smeller, men den dagen det skjer har du et skikkelig problem. For børsoppgang vil før eller senere etterfølges av børsfall. Slik er dynamikken i aksjemarkedet, og du bør stille forberedt. Det gjør du best ved å ha en portefølje tilpasset hva du tåler av svingninger, og hvor lenge det er til du skal bruke pengene.

Hvis ikke kan det bli en kostbar affære.

Uforsvarlig å øke risikoen fordi børsen stiger og du vil være med på festen

Si du gjorde som ovenfor i perioden 2003 til 2008, og økte andelen aksjefond etterhvert som børsen steg. En portefølje med halvparten aksjefond og rentefond var anbefalingen, men så sitter du der med millionen din i kun aksjefond rett før aksjemarkedet halverer seg i 2007-09. Den høye aksjeandelen gjør verditapet større enn du klarer å bære. Da er det lett å få panikk og selge på bunn i et desperat forsøk på å minimere tapet.

Det er også vanskelig å kjøpe seg inn igjen når aksjemarkedet snur opp. Dermed mister du ikke bare halvparten av pengene dine, men du går også glipp av oppgangen som vanligvis følger etter store børsfall. Kanskje greier du å kjøpe deg inn igjen før det stiger for mye? Få klarer det. I stedet blir de stående igjen på perrongen og sverger på å aldri investere i aksjefond igjen.

Dette skjedde dessverre med flere under Finanskrisen.

Diagram: Her ser du et eksempel på hvor galt det kan gå hvis du tar for høy risiko med pengene dine og børsoppgangen snur. Indeksen er Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) fra 18.05.2004 til 01.10.2018 (kilde. Oslo Børs, Wikipedia).

Her ser du et eksempel på hvor galt det kan går hvis du tar for høy risiko med pengene dine og børsoppgangen snur. Indeksen er Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) fra 18.05.2004 til 01.10.2018

Tar du for høy risiko med pengene dine?

Ikke bli en av de som står igjen på perrongen. Det gjør du enkelt ved å ta ned andelen aksjefond utgjør i forhold til rentefond, tilbake til et nivå du kan leve med. For når børsen først begynner å falle, er det for sent å gjøre noe. Det er derfor viktig å ligge i forkant og velge rett risikonivå på investeringene dine mens du enda kan.

Målet ditt som investor bør alltid være:

  • Å ha en portefølje du kan sove godt med, også når det stormer på børsene.

Slik finner du riktig andel aksjefond for deg og din portefølje

Hvis du ikke får sove fordi du bekymrer deg for investeringene dine, har du tatt for høy risiko. Sjansen er da stor for at du selger deg ut ved neste børsfall. Det er derfor viktig å velge en aksjeandel du er komfortabel med, også når media hyler om krakk og kriser. Spørsmålet blir da: hvor store svingninger tåler du før nattesøvnen din ryker?

Hvis du for eksempel svetter på tanken av å se pengene dine midlertidig halvere seg, bør du nok ikke ha kun aksjefond i porteføljen din. Det er ikke noe galt med det. For de fleste vil som oftest en eller annen kombinasjon av både aksje- og rentefond være fornuftig. Bare tenk, oljefondet, som sparer til fremtidige generasjoner, har inntil 30 prosent av pengene plassert i rentepapirer, som selskaps- og statsobligasjoner. Det er ikke for moro skyld.

Her kan du lese mer detaljert om hvordan du finner rett aksjeandel for din portefølje.

For å oppsummere: Hjernen lurer deg til å øke andelen aksjefond i når børsen har steget lenge. Du bør derfor ta en fot i bakken og se om du tar for høy risiko. Hvis ikke risikerer du å gå på en smell ved neste “hump” i aksjemarkedet.

Les også: Slik investerer du større beløp i aksjer når børsene har steget lenge.

Bli med 17 277 andre og få ferske innlegg fra bloggen på epost. Du kan melde deg av når du vil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Karl Egil Bjørklund - 3 apr, 2019

    Eg lurer på om det kanskje nå e lurt å flytte noen fond som har hatt betydelig avkastning over på reint rentefond?
    Hva vil event skje med rentefond om et betydelig børsfall kommer?

  2. Stian Strand - 3 apr, 2019

    Hei Karl Egil,

    Takk for spørsmål!

    1) Ideelt sett har du allerede en portefølje tilpasset deg og dine behov. I så fall er det naturlig å rebalansere andelen aksjefond utgjør av den totale porteføljen tilbake dit den skal, nå som aksjemarkedet har steget lenge. Hva du bør gjøre avhenger altså av oppsettet du i dag har for investeringene dine.

    Les mer om rebalansering her: https://blogg.odinfond.no/rebalansere-portefolje

    Hvis du ikke vet hvilken fordeling av aksje- og rentefond som er best for deg, anbefaler jeg at du tar en prat med rådgiveren din – du må gjerne ta kontakt med fondssenteret hos oss også for råd rundt dette.

    De når du på telefon +47 24 00 48 04 eller epost kundeservice@odinfond.no.

    2) Hva som vil skje med rentefond under et betydelig børsfall avhenger blant annet av typen rentefond du er investert i. Et rent høyrentefond vil vanligvis oppføre seg omtrent som aksjer, mens et rentefond som investerer i statsobligasjoner og selskapsobligasjoner av god kvalitet vil typisk svinge lite.

    Du kan se på historikken til rentefondet ODIN Rente, som er et eksempel på sist nevnte, her: https://odinfond.no/vare-fond/kombinasjonsfond/odin-rente-c/ Se spesielt etter hvordan fondet oppførte seg under tidligere børsfall, og du vil få en idé om hvordan denne typen fond utvikler seg når aksjemarkedet faller.

    Håper det var nyttig!