Er aksjemarkedet i en boble? Og hva bør du i så fall gjøre med pengene dine?

Kan aksjemarkedet nå være i en boble? En boble vil si når aksjemarkedet stiger raskt og aksjekursene løper i fra realistiske forventninger til fremtidig vekst og avkastning. Da fortsetter investorene å by opp aksjekursene, selv om alle skjønner at det ikke kan vare.

Dette går helt til noen får høydeskrekk, og begynner å selge. I starten ofte i det skjulte. Når andre oppdager hva som er i ferd med å skje selger de også. Slikt er smittsomt og ettersom flere selger vil boblen sprekke når kjøperne forsvinner og selgerne florerer.

På et punkt må selskapene leve opp til forventningene. Hvis ikke vil aksjekursene falle. Det så vi under IT-boblen på slutten av 90-tallet. Da steg den teknologitunge aksjeindeksen NASDAQ Composite kraftig, for så å falle nesten 80 prosent fra toppen! Det samme så vi i japanske aksjer på starten av 90-tallet og i amerikanske aksjer i 1929.

Kanskje er du investert i populære bransjefond og enkeltaksjer, for eksempel innen teknologi og fornybar energi? I så fall bør du nå følge godt med. Her forklarer jeg nemlig:

• hva som kjennetegner bobler i aksjemarkedet
• hvorfor det sannsynligvis ikke er en boble i det brede markedet enda
• hva du kan gjøre for å beskytte pengene dine mot bobler

Dette kjennetegner en boble i aksjemarkedet

Skal du unngå å bli offer for en boble må du først lære å kjenne igjen tegnene. Det handler om mer enn raskt stigende aksjekurser. Nedenfor har du ni ting som kjennetegner en boble i aksjemarkedet, ifølge den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs.

1. Overdreven prisøkning og ekstreme verdsettelser: Aksjekursene stiger mye på kort tid uten at de økonomiske resultatene i selskapene henger med.

2. Nye måter for å verdsette selskaper i den nye æraen: Lønnsomhet er ikke lenger så viktig for investorene når prisen på selskaper skal vurderes.

3. Økende markedskonsentrasjon: Investorene fokuserer på delene av aksjemarkedet hvor de finner selskaper for den nye tiden med potensiale for ekstrem vekst.

4. Ellevill spekulasjon og store pengestrømmer inn i markedet: Nye investorer strømmer til og aksjemarkedet flommer over av nye penger.

5. Enkelt å få lån, lave renter og økende belåning til aksjekjøp: Investorene kan enkelt låne penger til lave renter for å kjøpe aksjer. Dermed øker belåningen som akselerer veksten i aksjekursene.

6. Høy aktivitet i bedriftene: Antall oppkjøp, sammenslåinger av selskaper og noteringer av nye selskaper på børsene eksploderer.

7. Narrativ om en “ny tid” og teknologiske innovasjoner: Det er annerledes denne gangen og de nye og populære selskapene skal utkonkurrere alle andre.

8. Børsfesten kommer sent i den økonomiske syklusen: Den kraftige oppturen i aksjemarkedet kommer på tampen av en lengre periode med høy økonomisk vekst.

9. Regnskapssvindel og uregelmessigheter: Svindel og juks kommer til overflaten i flere selskaper, men først etter at boblen har sprukket.

Les også: Slik får du formuen din til å vokse

Ingen boble i aksjemarkedet sett under ett

Du ser kanskje likhetstrekk til deler av aksjemarkedet i dag?

Enkelte bransjer og selskaper har steget voldsomt på kort tid under pandemien. Ikke er det så nøye med verdsettelsen alltid heller. For eksempel er nesten alle elbil-produsentene nå priset som vinnere av markedet for elektriske biler, og det går jo ikke på sikt.

Pengestrømmen inn i markedet er også høy. Nytegning i aksjefond slår rekorder, og det er rekordvekst i nye aksjonærer på Oslo Børs. Samtidig er rentene lave og det er enkelt å låne penger til å kjøpe aksjer. Antall nye selskaper som kommer på børs er også rekordhøyt.

Krysser ikke av for alle tegnene enda

Dagens marked krysser likevel ikke av for alle tegnene på en boble, i følge Goldman Sachs. For selv om deler av markedet, spesielt selskaper innenfor teknologi og det grønne skiftet, har steget mye og prises luftig, er det ikke boble-nivåer sett under ett.

Joda, børsoppgangen de siste årene er imponerende. Men den er ikke i nærheten av oppturen vi så i den teknologitunge amerikanske aksjeindeksen NASDAQ Composite under forløpet til IT-boblen, som sprakk i 2000. To år før toppen av IT-boblen = 100. (kilde: Yahoo Finance)

I forløpet til IT-boblen som sprakk i 2000 var det 30 store selskaper i USA som steg rundt ti-ganger i verdi på ett år uten å ha særlig inntjening. Dagens store teknologiselskaper tjener derimot gode penger og er svært lønnsomme.

Argumentet for høyere verdsettelse i aksjemarkedet er også allment akseptert: Rentene er lave. Når renten er lave må alle som ønsker avkastning inn i aksjer. Det er ingen alternativer, og da presses aksjekursene opp.

Vi er heller ikke sent i den økonomiske syklusen – men det kan diskuteres. Ei heller har vi sett tegn til store svindler. Selv om det svirrer rykter om enkelte nynoteringer på Euronext Growth markedsplassen på Oslo Børs.

Samlet ser det derfor ikke ut som at aksjemarkedet er i en boble.

Kanskje den største boblen i historien

Hvis du ser en boble i dagens marked, kan du åpne en historiebok. Kjenn på galskapen som herjet under historiens største bobler. Det burde roe nervene dine, så lenge du nå ikke er fullt lastet med de mest populære bransjefondene og enkeltaksjene. Selv IT-boblen i 2000 var småtterier sammenlignet med klassiske bobler, som Mississippi-boblen.

Mississippi-boblen

Mississippi selskapet i 1700-tallets Frankrike utløste spekulativ eufori og endte i finansiell kollaps for den franske staten. Det hele var konstruert av John Law, en skotsk eventyrer og finansakrobat, som var venn med den franske regenten Duke d`Orléns.

Selskapet fikk rettighetene til å utvikle de franske territoriene i Mississippi deltaet i datidens Nord-Amerika. Det fikk også monopol på fransk tobakk og slavehandel. I 1719 fikk selskapet i tillegg monopol på handelen mellom Frankrike og koloniene i utlandet.

Det var en historie om gull og rikdom som var lett å selge til investorene, selv om inntektene fra handelen med koloniene i praksis var beskjeden.

Euforien

Da Law skulle utstede 50 000 nye aksjer meldte minst 300 000 interessenter seg. Tusenvis ventet i gaten foran huset hans i timesvis, for å høre hvem som ble nye aksjonærer.

De som hadde penger, flyttet inn i leiligheter i nabolaget. Etterspørselen presset aksjekursen opp. Folk fra alle samfunnslag handlet aksjer. Gaten hvor aksjehandelen fant sted, var så full av mennesker at presset fra menneskemengden daglig forårsaket ulykker.

Leilighetene i nabolaget ble leid ut til aksjespekulanter til skyhøye priser, så de kunne være tett på handelen. Selv en pukkelrygget mann som stod i gaten tjente visstnok en anselig sum på å leie ut pukkelen sin som skriveunderlag til spekulantene.

Tilskuere flokket til i tusener. Det tiltrakk all slags kriminelle til plassen foran huset til Law. Opptøyer og uro var et konstant fenomen, og om natten var det ofte nødvendig å sende inn soldater for å rydde gatene.

Det var komplett kaos.

3 400 prosent avkastning på ett år

Aksjekursen steg cirka 3 400 prosent fra 1719 til 1720. Det er som at 100 000 kroner skulle bli 3,5 millioner kroner. Til sammenligning var den teknologitunge NASDAQ indeksen opp knappe 150 prosent fra 1998 til toppen ble nådd i 2000, og IT-boblen sprakk.

Bare se i figuren under.

Men som med IT-selskapene i 2000 var det mer luft enn verdier i Mississippi selskapet. Da spekulantene innså det sprakk boblen. Aksjekursen raste og mange ble ruinert. At det hele var del av et pengepolitisk eksperiment for bli kvitt Frankrikes statsgjeld bidro til å forsterke nedturen.

Her ser du utviklingen i The Mississippi Company i 1719-1720 sammenlignet med den amerikanske og teknologitunge NASDAQ Composite indeksen under IT-boblen i 1999-2000. Et år før toppen av boblen = 100. (Kilde: Frehen, Goetzmann, Rouwenhorst og Yahoo Finance)

Slik beskytter du pengene dine mot bobler

Når spekulanter kjøper aksjer i selskaper uten inntekter til luftige verdsettelser, bare fordi de tror verdien vil øke, er det ofte fare på ferde. Så tar du deg selv i å jakte på populære aksjer eller bransjefond, kun fordi du tror det vil stige mer, bør det ringe en bjelle.

Overprisede aksjer kan også fortsette å stige i flere år. Det er derfor vanskelig å time når en boble vil sprekke, og faren er dermed stor for å bli med ned i fallet. I så fall risikerer du å tape en god del av pengene du måtte ha investert der hvor boblen er som størst.

En portefølje tilpasset deg

Du bør derfor gå for en portefølje hvor du investerer bredt i fond på tvers av bransjer, land og regioner, fremfor å ha alt i populære bransjer og enkeltaksjer. Da blir du ikke for hardt rammet om en av investeringene ikke skulle gå som planlagt. En kombinasjon av aksje- og rentefond er vanligvis rett for de fleste, og hvilken fordeling som er best for deg avhenger av:

• hvor lenge det er til du skal bruke av pengene dine
• hvor mye du er komfortabel med å se pengene dine svinge i verdi
• hvilket krav du har til avkastningen

Med en slik tilpasset portefølje har du god sjanse til å oppnå resultatene du trenger, selv om enkelte deler av aksjemarkedet nå skulle være i en boble.

Begrens andelen risikable investeringer

Sett av en andel av porteføljen din til bransjefond – og kanskje enkeltaksjer? – hvis du ønsker å være mer aktiv. Bare husk at det vil øke størrelsen på svingningene og at enkeltaksjer kan gå i null, hvis du er uheldig. Sjansen for å bli rammet av bobler øker også da det er lett å la seg forføre av hva som er populært, som fornybar energi i dag, så trå forsiktig.

Du bør derfor ikke la enkeltaksjer og bransjefond utgjøre mer enn at du kan leve med tapet hvis du tar feil. Samtidig bør andelen være såpass stor at du kjenner det hvis du får rett. Det vil vanligvis bety et sted mellom 5 og 20 prosent, avhengig av hva du er komfortabel med.

Rebalansere

Under en boble kan du se enkelte investeringer ese ut i porteføljen din. Kanskje utgjør det sære teknologifondet ditt nå en større andel enn hva du ønsker? Det er i så fall et tegn på at du bør rebalansere. Det vil si å justere andelen hver av investeringene utgjør av porteføljen din tilbake til det du på forhånd har bestemt er best for deg og det du ønsker.

Da tar du kontroll på risikoen og tvinger deg selv til å sikre i hvert fall noe av gevinsten.

Hvis du skal ta med deg en ting, så er det å passe på og ikke bli revet med i troen på at en populær investering skal til himmels. Som den legendariske investoren Warren Buffett sier: Vær forsiktig når andre er grådige, og grådig når andre er forsiktige. Så pass på når investorene løper i flokk, og gjør alltid din egen vurdering.

Les også: Slik får du formuen din til å vokse