Aktiv fondsforvaltning kan gå gode tider i møte. Strømmen av penger inn i indeksfond har nemlig blåst opp verdiene i de mest populære aksjeindeksene.
Aktiv fondsforvaltning får juling i media. I motsetning til indeksfond, forsøker aktivt forvaltede aksjefond å slå markedet ved å plukke de beste aksjene. Det er kanskje ikke så rart at det blir litt bråk, da aktive forvaltere som gruppe har ligget både tett på og under markedet i perioder siden finanskrisen.
En perfekt storm har rammet aktiv fondsforvaltning siste 10 år
For eksempel har stimuliene fra sentralbankene sendt renten ned, og dermed blåst opp prisen på alt fra aksjer til eiendom. Det er til fordel for indeksfondene, da tidevannet hever alle båter i aksjeindeksene. Samtidig har hendelser, som Donald Trumps valgseier og Brexit, ikke resultert i hva aktive forvaltere så for seg. Markedet har bare steget, uansett hva som har skjedd.
Slikt kan ikke vare evig.
Det burde gi muligheter for dyktige aktive fondsforvaltere fremover.
Strømmen inn i indeksfond blåser opp verdien på både gode og dårlige selskaper
Når du kjøper indeksfond fordeles pengene på alle aksjene i indeksen fondet følger, uavhengig av kvaliteten på selskapene. Dermed løftes aksjekursen til alle selskapene i populære aksjeindekser, som Hovedindeksen på Oslo Børs. Slik fortsetter det så lenge mesteparten av investorene pøser penger inn i indeksfond.
Resultatet er at prisen på både gode og dårlige selskaper øker
Vi har lenge visst at å bli inkludert i en populær aksjeindeks kan løfte aksjekursen til et selskap. For eksempel økte aksjekursen i snitt omtrent 9 prosent for selskaper inkludert i den amerikanske S&P 500 aksjeindeksen fra 1990 til 2005.
Det er naturlig. Alle fond som følger den aktuelle indeksen vil da måtte kjøpe seg opp i selskapet. Slik reduseres antall aksjer i selskapet som kan handles, og dermed får man et press i aksjekursen oppad, uavhengig av kvaliteten på selskapet.
Dermed kan flere aksjer i de populære aksjeindeksene være overpriset.
I hvert fall sammenlignet med tilsvarende selskaper utenfor. Det betyr og at dårlige selskaper kan opprettholde en høy aksjekurs ved å være i en populær indeks, selv om de ikke leverer all verden av økonomiske resultater.
Overprisede selskaper har en tendens til å falle hardt
Aksjekursen til dyre selskaper pleier å falle mer og raskere under korreksjoner. For eksempel falt selskapene i de amerikanske aksjeindeksene omtrent 7 prosent mer enn de utenfor under børskrakket i 1987.
Det er ikke så rart. Når du selger andeler i indeksfond, må forvalter selge seg tilsvarende ned i selskapene som utgjør indeksen. Investorer slått av panikk kan dermed sende populære aksjeindekser kraftig ned, siden “alle” eier de samme selskapene.
Slikt gir muligheter for dyktige aktive fondsforvaltere.
Indeksfondenes popularitet gir muligheter for dyktige aktive fondsforvaltere
Dyktige aktive fondsforvaltere unngår overprisede aksjer. I stedet fokuserer de på de gode selskapene, de som klarer å levere lønnsom vekst i resultatene.
Det er i rake motsetning av hva indeksfond gjør.
Aktiv fondsforvaltning gir deg mulighet til å slå markedet
Du husker kanskje Nokia?
Mobilgiganten utgjorde på det meste over 70 prosent av det finske aksjemarkedet. Det tvang indeksfondene til å kjøpe Nokia-aksjer med begge hendene, uten tanke på om selskapet kunne leve opp til de høye forventningene. Dessverre klarte de ikke å henge med i utviklingen av smarttelefoner, og ble satt på benken av Apple sin iPhone.
I dag utgjør ikke Nokia mer enn en tidel av det finske aksjemarkedet.
Enkeltselskaper, som Nokia, og hele bransjer blir i perioder populære.
På tidlig 2000-tallet hadde vi teknologi-boblen. Teknologiselskaper ble så populære, at det var nok å legge til “.com” i selskapsnavnet for å doble aksjekursen. Da boblen sprakk falt den teknologitunge amerikanske børsindeksen NASDAQ over 75 prosent på det meste.
Dette er feller dyktige aktive fondsforvalter styrer unna.
Aktiv fondsforvaltning er ikke humbug
Joda, dyktige aktive forvaltere finnes – det er de som slår markedet over lange perioder. Det står i kontrast til hva du hører i media. Der kan du få inntrykk av at aktiv fondsforvaltning er tull, og at alle bør kjøpe indeksfond.
Hva sier forskningen?
Det eneste vi kan si sikkert er at indeksfond tar lavere honorarer. Periodene hvor aktiv fondsforvaltning har gjort det bedre eller dårligere enn markedet, varierer nemlig fra en periode til en annen.
Du bør derfor ikke bli overrasket over at flere aktive fondsforvaltere leverer hva de lover over tid.
I diagrammet under, som er inspirert av Karl Oscar Strøm i Pareto, ser du hvordan fem kjente norske aktivt forvaltede globale aksjefond har slått verdensindeksen (MSCI World) over tid.
Diagram: Avkastningen i fem norske aktivt forvaltede globale aksjefond sammenlignet med verdensindeksen (MSCI World) i norske kroner (NOK) fra september 2007 til 2017.
Aktiv fondsforvaltning er en forutsetning for å slå markedet
Aktive fondsforvaltere forsøker å slå markedet ved å avvike fra aksjeindeksen som de måler seg mot. Jo mer et fond avviker, desto mer aktiv er fondsforvaltningen. Det er nødvendig for å kunne slå markedet etter kostnader.
Da gjelder det å velge aktiv fondsforvaltning i sin reneste form.
Du vil ikke ha noe midt i mellom. I så fall risikerer du å ende opp med skapindeksfond – indeksfond som merkes og prises som aktiv fondsforvaltning. End opp med slikt, og du er garantert dårlig avkastning.
Høy aktiv andel er et tegn på reell aktiv fondsforvaltning
Det er ikke alltid lett å vite hvor aktivt et fond forvaltes. En måte er å se hvor høy aktiv andel fondet har. Aktiv andel er et uttrykk for hvor stor overlapping det er mellom aksjene i fondet og aksjeindeksen fondet forsøker å slå. Et fond med høy aktiv andel vil i praksis investere ganske forskjellig fra markedet.
Ønsker du ikke å leke detektiv, så kan du ta kontakt med forvalter.