Hvordan unngå fondene som garanterer dårlig avkastning

To av landets største forvaltere ble i fjor tatt med skapindeksfond. De leverte ikke den aktive forvaltningen de hadde lovet kundene, i følge Finanstilsynet. Det til tross for at fondene ble presentert og priset som aktive i prospektene. Hvorvidt det var bevisst er usikkert. Hva som er sikkert er at kundene ble fratatt enhver sjanse til å oppnå bedre avkastning enn markedet.

Det får en til å undre:

Hvor aktivt er fondene mine forvaltet?

Skapindeksfond er noe lureri

Skapindeksfond er passive fond, som presenteres og prises som aktive fond. Kall det gjerne passiv forvaltning i aktiv bekledning. Eller, som den svenske næringslivsjournalisten, Andreas Cervanka så fint formulerte:

Ungefär som att sälja en påse bajs för tiotusen kronor med hänvisning till en ambition om att den ska innehålla gotländsk tryffel.

Kjært barn har mange navn.

Skapindeksfond er en mellomting av aktivt forvaltede fond og indeksfond – du vet, lavt prisete fond, som slavisk følger en gitt børsindeks. De spydige beskrivelsene til svensken er derfor vel fortjent.

Tre ting må være tilstede før vi kan rope skapindeksfond:

• Avkastningen ligger tett på eller under referanseindeksen
• Fondet eier mye av de samme selskapene og i lignende mengde som referanseindeksen
• Prises som et aktivt forvaltet fond

Det hele minner om indeksfond, som er konstruert for å speile markedet. Forskjellen er kostnadene. Skapindeksfondene er nemlig dyre, siden de prises som aktivt forvaltede fond. Kundene ender dermed opp med å betale stivt for noe som i realiteten er indeksfond.

Hvorfor skapindeksfond er noe lureri

Skapindeksfond kan ikke slå markedet.

Et fond som eier det samme som referanseindeksen – aksjeindeksen det forsøker å slå, vil slite med å gjøre det bedre. Fondet må ha en annerledes sammensetning for å kunne gi særlig meravkastning.

Skapindeks garanterer lavere avkastning enn markedet

Forvalterne som fikk smekk av Finanstilsynet tok rundt 2 % i årlig forvaltningshonorar. Det er ikke uvanlig for aktiv forvaltning, da dyktige forvaltere koster penger. Derimot er det ågerpris for passive fond.

Kostnadene spiser nemlig av avkastningen.

La oss si du investerer kr 100.000,- i et skapindeksfond. Markedet gir 7,5 % årlig avkastning, og forvalter tar 2 % av innestående i honorar. Etter 15 år har pengene vokst til kr 223.248,-. Pengene er doblet, og du fortjener en klapp på skulderen for å ha vært langsiktig. Men vent, det er nesten kr 73.000,- mindre enn hva du ville fått ved å investere direkte i markedet.

Som du ser, så forsvinner mye av avkastningen i kostnader. Det gjør det umulig for skapindeksfond å slå referanseindeksen – uansett hva som står i prospektet.

Diagram: Skapindeksfond garanterer lavere avkastning enn referanseindeksen.

Aktiv forvaltning

Aktivt forvaltede fond forsøker å slå markedet.

Det skjer ved at forvalter avviker fra aksjeindeksen fondet måler seg mot.

Enkelte selskap kan overlappe, men da eier man gjerne mer eller mindre enn hva som finnes i indeksen. Jo større avvik fra referanseindeksen, desto mer aktivt forvaltes fondet. Det er nødvendig for å kunne gi meravkastning.

I aktiv forvaltning er det nemlig selskapene forvalter velger, som forklarer mye av avkastningen.

Aktiv forvaltning gjør det mulig å slå markedet.

Da gjelder det å velge fond som gir deg en reell sjanse til det. Skapindeksfond fremstår som aktive og prises høyt, men er ikke annet enn overprisede indeksnære fond. Du er dermed ikke garantert annet enn dårligere avkastning enn markedet.

Hvordan avsløre skapindeksfond

Å unngå skapindeksfond er overraskende lett.

To steg for å identifisere skapindeksfond

Følg disse to stegene, så slipper du å gå i fella:

1. Følgefeil

Først, hvordan har fondet gjort det mot referanseindeksen?

Hvis denne er av det obskure slaget, så kan du sammenligne avkastningen med et tilsvarende indeksfond.

Skulle avkastningen ligge tett på indeksen, så bør du undersøke nærmere.

2. Sammensetning

Se deretter på fondets største posisjoner.

I hvilken grad overlapper de med selskapene som ligger i referanseindeksen?

Vi ønsker å vite hvordan fondet er skrudd sammen i forhold til indeksen.

Overlapp mellom fond og referanseindeks kan undersøkes slik:

Bilde: Sammenligning av DNB Global Indeks og ODIN Global.

1. Besøk morningstar.no
2. Velg fanen «Verktøy» lengst borte til høyre på toppmenyen
3. Velg «Porteføljeverktøy» fra rullemenyen til høyre på skjermen
4. Logg inn ved å trykke på «Logg inn på eksisterende portefølje». Har du ikke en profil, så gjør du det ved å velge «Opprett portefølje».
5. Gå til rullemenyen til høyre, og velg «Instant X-ray».
6. Du får nå opp en tabell. Her plotter du inn fondet du ønsker å undersøke, og et indeksfond som følger tilsvarende marked.
7. Velg «Lik fordeling» og trykk på «Vis X-Ray»
8. Gå til rullemenyen oppe til venstre, og velg «Aksjeoverlapp»

Du skal nå se på en tabell, som den ovenfor. Her ser du hvordan fondet og indeksalternativet overlapper på de største eierposisjonene.

Hvis de er veldig like, så kan du ha med et skapindeksfond å gjøre.

Velg en virkelig aktiv forvalter

Greit.

Det er ikke alltid lett å se hvor aktivt et fond forvaltes. Ønsker du ikke å gå igjennom smørbrødlisten ovenfor, så kan du ta kontakt med forvalter.

De burde kunne gi deg et svar.

Enkelte forvaltere oppgir aktiv andel for sine fond

Bilde: Aktiv andel for ODIN Global.

De gjør det enkelt for oss, og rapporterer såkalt «aktiv andel» for sine aksjefond.

Aktiv andel er et uttrykk for i hvilken grad et fond er skrudd sammen annerledes enn referanseindeksen – eller hvor aktivt det forvaltes. Fond med lav aktiv andel vil i praksis eie mye av de samme selskapene som markedet, mens høy aktiv andel indikerer det motsatte.

Aktiv andel for aksjefond fra ODIN finner du slik:

1. Gå inn på odinfond.no
2. Velg «Våre fond»
3. Klikk deg deretter inn på fondet du er nysgjerrig på
4. Du finner aktivandel som et prosenttall nederst til høyre

Skal du investere i aktivt forvaltede aksjefond, så velg fond som er aktive i sin reneste form. Ikke end opp med skapindeksfond, da er det bedre med indeksfond.