Slik tjener du penger med aksjefond når aksjemarkedet gir null avkastning

Slik tjener du på aksjefond selv om aksjemarkedet gir null avkastning

Flere frykter nå en periode med null avkastning i aksjemarkedet. Men er det egentlig så farlig?

Enkelte er redde for at vi kan oppleve en lengre periode med null avkastning i aksjemarkedet. Men vet du hva? Vi har allerede hatt flere slike “tørkeperioder”, og den lengste tok slutt senest i 2013. Likevel er det globale aksjemarkedet opp mer enn 10 000 prosent siden 1971.

Det er som at 100 000 kroner skulle vokse til over 10 millioner kroner.

Ferden har riktignok vært ruglete.

For eksempel ville du fått IT-boblen midt i fleisen i september 2000, og sett aksjemarkedet mer enn halvere seg frem til mars 2003. Det var som å sitte i en vaskemaskin med full sentrifugering med 100 000 kroner i lommen, for så å ramle ut med cirka 40 000 kroner tre år senere.

Det markerte også starten på den lengste tørkeperioden i det globale aksjemarkedet, som jeg har avkastningstall for.

Men er en slik periode med null avkastning egentlig så farlig?

Hvor vanlig er perioder med null avkastning i aksjemarkedet?

En periode med null avkastning i aksjemarkedet vil si tiden markedet bruker på å stige tilbake til gamle høyder etter et børsfall. Det globale aksjemarkedet har hatt tre slike perioder på fem år eller mer med null avkastning over de siste 50 årene.

Du ser hvor lenge hver av dem varte i figuren under.

13 år med null avkastning fra september 2000

Den lengste perioden med null avkastning i det globale aksjemarkedet var fra september 2000 til november 2013.

Du kan se det slik: Hvis du investerte 100 000 kroner i et globalt aksjefond som fulgte utviklingen i det globale aksjemarkedet 6. september 2000 ville du først vært tilbake i null mer enn 13 år senere.

Men det var hvis du i det hele tatt greide greide å være investert i disse årene.

Hvis ikke ville du i stedet endt i minus – og det var mange som kastet kortene. På veien opplevde du først at IT-boblen sprakk, og mens aksjemarkedet var i ferd med hente seg inn rammet finanskrisen i 2007 og markedet halverte seg nok en gang.

Her ser du hvordan det globale aksjemarkedet ga null avkastning fra september 2000 til november 2013, fra januar 1973 til august 1979 og fra juni 2007 til mai 2013. (Kilde: Bloomberg, ODIN-bloggen)

Her ser du hvordan det globale aksjemarkedet ga null avkastning fra september 2000 til november 2013, fra januar 1973 til august 1979 og fra juni 2007 til mai 2013. (Kilde: Bloomberg, ODIN-bloggen)

Flere merket aldri disse tørkeperiodene

Du har kanskje ikke lagt merke til noen av periodene med null avkastning? Det er fordi du, som de fleste andre, ikke investerer et beløp en gang i aksjefond og ferdig med det. Nei, i stedet investerer du sannsynligvis ulike beløp over tid, frem til du en dag skal bruke pengene.

Sluttresultatet blir derfor vanligvis ganske bra likevel.

Det gjelder også om du gikk inn med et enkeltbeløp i aksjefond en gang. Det er heller ikke nødvendigvis et problem, selv om du skulle ende opp som “verdens uheldigste investor”.

Godt i pluss med regelmessige fondskjøp

Det er faktisk lett å oppnå positiv avkastning selv om du skulle treffe en periode med null avkastning i aksjemarkedet.

Si du investerte 5 000 kroner hver måned i et globalt aksjefond fra september 2000 til og med oktober 2013. Dette var den lengste perioden hvor det globale aksjemarkedet gikk ingensteds.

Det var en dramatisk tid for mange investorer.

Først sprakk IT-boblen i september 2000. Frem til mars 2003 så du fondsinvesteringen din på 150 000 kroner, som var totalbeløpet du da hadde investert, bli redusert til 98 430 kroner.

Men verditapet ditt på 35 prosent, var småtteri sammenlignet med utviklingen i det globale aksjemarkedet, som var ned nesten 60 prosent på det meste. Du kom heldigere ut fordi du kjøpte aksjefond hver måned, også på veien ned under børsfallet.

Avkastningen ble så bedre.

Men så rammet finanskrisen, den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs, og markedet halverte seg nok en gang. Da børsfallet snudde i mars 2009 hadde du 354 344 kroner i aksjefond og var cirka 160 000 kroner i minus.

402 000 kroner i gevinst

Du endte likevel med rundt 1,2 millioner kroner da perioden med null avkastning tok slutt i november 2013, og markedet var tilbake der det var før IT-boblen sprakk i 2000. Etter å ha investert totalt 795 000 kroner satt du igjen med omtrent 402 000 kroner i gevinst.

Det til tross for at du opplevde den lengste perioden med null avkastning i det globale aksjemarkedet siden 1971.

Hvordan kan det ha seg?

Her ser du hvordan 5 000 kroner investert månedlig i et globalt aksjefond fra 6. september 2000 til 11. november 2013 ville utviklet seg sammenlignet med å investere tilsvarende beløp på en gang på toppen før IT-boblen sprakk i 2000. (Kilde: Bloomberg, ODIN-bloggen)

Her ser du hvordan 5 000 kroner investert månedlig i et globalt aksjefond fra 6. september 2000 til 11. november 2013 ville utviklet seg sammenlignet med å investere tilsvarende beløp på en gang på toppen før IT-boblen sprakk i 2000. (Kilde: Bloomberg, ODIN-bloggen)

Ingen krise med null avkastning

Når du kjøper under børsfall får du flere fondsandeler for pengene dine, og disse vil bli verdt ekstra mye når markedet snur opp igjen. Slik kan du med regelmessige fondskjøp komme godt fra det selv om du skulle oppleve en lengre periode med null avkastning i aksjemarkedet.

Fondskjøp på veien ned drar opp avkastningen

For eksempel ville de 5 000 kronene som du investerte i mars 2003, rundt bunnen av børsfallet som startet i 2000, ha vokst til 11 360 kroner frem til 11. november 2013.

Det er en dobling av pengene!

Faktisk ville alle fondskjøp gjort mellom periodens ytterpunkter gitt positiv avkastning.

Slik mestrer du en periode med null avkastning

En periode med null avkastning i aksjemarkedet er ikke så farlig. I hvert fall ikke om du gjør som de fleste, og investerer regelmessig i fond over tid. Selv om du kun kjøper to-tre ganger, skal du være uheldig for å ende med null avkastning, eller verre, så lenge pengene kan stå en stund.

Men det krever at du har riktig utgangspunkt.

Du kan for eksempel ikke ta så høy risiko at du ikke greier å være investert når markedet faller. Det er derfor lurt å ha en portefølje, en samling fond, som du er komfortabel med også i dårlige perioder. Ta gjerne litt lavere risiko enn du først planla om det gjør at du greier å stå løpet ut.

Porteføljen setter du sammen etter:

  • hvor lenge det er til du skal begynne å bruke av pengene
  • hvor mye du er komfortabel med å se pengene dine svinge i verdi
  • hvilken avkastning du trenger for å oppnå det du ønsker

Ønsker du hjelp av en rådgiver? Trykk her for å få hjelp med å finne porteføljen som passer best for deg.

“Vær tålmodig” er rådet ingen vil høre

Det blir som når tannlegen sier at du bør spise mindre godteri. Du vet at det er riktig, men det gjør det ikke enklere å endre praksis.

De lengste periodene med null avkastning, fra 2000 til 2013, fra 2007 til 2013 og fra 1973 til 1979, endte alle i kraftig børsoppgang. Så lenge du investerte regelmessig i aksjefond minst et par ganger gjennom disse ruglete periodene, ville du komme fra det godt i pluss.

Men du måtte stå løpet ut, hvis ikke kunne du gå på store tap.

Dette er fint å vite om du en dag føler utviklingen på fondsinvesteringen din går tregt.

For å oppsummere: Perioder mer null avkastning i aksjemarkedet har vært, og de vil komme igjen. Men det er ikke så farlig. I hvert fall så lenge du investerer regelmessig i fond over tid. Men du må greie å være investert, hvis ikke kan det gå riktig så ille.

Gjør som 8 000+ andre og abonner på ODIN-bloggen. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg og det er 100% gratis.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *