Slik bruker du mental bokføring til din egen fordel

Hva ville du gjort hvis du fikk en overraskende bonus på jobben, arvet en rik og ukjent onkel i Amerika eller var så uheldig og fikk igjen penger på skatten? Ville du klappet i hendene og levd det glade liv, eller bygget en buffer med pengene til dårligere tider? Eller vært så lur at du investerte de lettjente pengene langsiktig i fond?

For de fleste er det lett å velge det glade liv. Det vil si å bruke de ekstra pengene på morsomme ting og dyre reiser. Fordi pengene allerede er lagt i potten for moro, skal det mye til for at fornuften slår inn. Slik atferd faller dessverre oss mennesker naturlig. Det kommer av at du har en iboende tendens til å behandle pengene dine forskjellig, avhengig av:

• hvordan du fikk pengene, og
• hva du har tenkt å bruke pengene på

Denne iboende tendensen kalles mental bokføring, og er til like stor fare for deg som får “lettjente” penger i fanget, som for langsiktige investorer. Men alt er ikke bare dystert. For du kan også bruke mental bokføring til egen fordel når du investerer i fond.

Jeg skal nå forklare hvordan.

Mental bokføring redder dagen

Setter du ulike mål for pengene dine øker du sjansen for å lykkes. Da strekker du deg nemlig langt for å ikke bruke av disse pengene til andre formål. Det gjør du ved å tenke gjennom hva du ønsker å oppnå, for så å opprette en plan for hvert av målene.

Du kan da tilpasse hver plan, ut i fra:

• hvor lenge det er til du trenger pengene
• hvilken avkastning du trener
• hvor mye svingninger du orker

Du kan for eksempel ha en plan for egen pensjonssparing, en til hvert av barna og en annen til “krigskasse” hvis uhellet skulle være ute.

Hvis du sparer “uten mål og mening” er sjansen stor for at fondssparingen din brukes til spennende reisemål, ny bil eller oppussing av hus og hjem. Det setter i få fall en stopper for både den romslige økonomien du har forutsatt som pensjonist og den slumpen penger du ønsker å gi til barna den dagen de forlater redet.

Med konkrete mål øremerker du pengene dine til ulike formål

Si du har disse målene for pengene dine, i prioritert rekkefølge:

1. Langsiktig sparing til pensjon – du skal slutte å jobbe om 25 år.
2. Utdannelse eller bolig til barna
3. Buffer til uforutsette utgifter

Tenk tilbake til en gang du fikk en stor og uventet utgift? Hvor fikk du pengene fra den gangen? Hadde du en bufferkonto vil jeg tro at det var den som røk først. Hadde du ikke det, så belastet du kanskje kredittkortet ditt til det maksimale. Sannsynligvis prøvde du alt mulig før du vurderte å røre pensjonssparingen din.

Da var det i tilfelle mental bokføring som reddet pensjonspengene dine.

Mental bokføring binder deg altså psykologisk til investeringsmålene dine, selv om du i praksis kan bruke pengene på hva du vil.

Hvis bilen din ryker er det naturlig å bruke “krigskassen”. Det er jo nettopp uforutsette utgifter du har en “krigskasse” til. Da slipper du også dårlig samvittighet for og i det hele tatt ha vurdert å ta penger fra barnas “utdannelsesfond” eller din egen pensjonssparing.

Ulike mål krever ofte forskjellige verktøy

Mål kommer vanligvis i ulike former og farger. Dermed er sjansen stor for at tidshorisonten, hvor mye svingninger du orker og krav til avkastning, varierer på tvers av dem. Da er det viktig å velge fond, bankkonto eller annen investering, som er best egnet til hvert formål.

Riktig fond til jobben

Hvis du har mange år igjen til du skal gå av med pensjon har du nok rene aksjefond i denne planen. Det samme gjelder hvis det er lenge til barna skal studere eller kjøpe sin første bolig. Samtidig har du en mer forsiktig tilnærming til pengene som skal brukes hvis uhellet er ute.

Slik gjør jeg det i hvert fall selv.

Som folk flest sparte jeg først uten å ha noen spesiell plan. Etter innføringen av pensjonsreformen i 2011 skjønte jeg imidlertid at noe måtte gjøres. En pensjonsinntekt som tilsvarer halvparten av inntekten min den dagen jeg slutter å jobbe var lite forlokkende. Jeg valgte derfor å øremerke deler av pengene, samt deler av sparingen til pensjon.

Med årene har jeg vært så heldig å få to barn, og vi har opprettet en månedlig spareavtale i fond til hver av dem. Kombinert med fondsandelene de fikk i gave til dåpen vil det gi dem en fin start på livet. At vi skulle bruke av disse pengene (eller pensjonssparingen) før den tid er utenkelig, og har derfor opprettet buffersparing i rentefond, øremerket uforutsette utgifter.

Lett å investere “lettjente” penger

Du kan altså øke sjansen for å nå målene dine med mental bokføring, så fremt du definerer og konkretiserer dem. Da blir det også enkelt å vite hva du skal gjøre med “lettjente” penger. Du vet, penger som ramler inn i form av skattepenger, feriepenger bonuser og annet som du opplever at du mer eller mindre ikke har jobbet for.

Konkrete sparemål gjør livet ditt enklere

Si at du plutselig fikk 200 000 kroner fra en ukjent onkel i Amerika inn på konto. Du har allerede vært lur og opprettet en spareplan for pensjonen din, og du vet at du trenger mer penger her om du skal kunne leve livet du ønsker som pensjonist. Samtidig har du mål om at hver av barna skal ha en viss sum innen de blir voksne, i tillegg til å bygge en buffer.

Det gjør det enkelt å fordele 100 000 av de uforventede kronene til pensjonssparing, og de resterende 100 000 kronene på barna og “krigskassen” din. Med konkrete mål og en tydelig prioritering av disse, disiplinerer du trangen til å kose deg med pengene. Dermed er du fremoverlent og benytter deg av muligheten som slike lettjente penger gir.

For å oppsummere: Sett tydelige mål for pengene dine, og du lar mental bokføring virke til egen fordel. Da øker du sjansen for å nå målene dine og det blir enklere å benytte muligheten som ligger i det å få uventede penger i fanget.