Du får kanskje igjen penger på skatten? Da gjør du noe feil

Du får kanskje igjen på skatten? I så fall gjør du noe feil

Vår spare- og investeringsøkonom Martin Graftås liker ikke å få igjen penger på skatten, og ønsker seg i stedet baksmell. Her forklarer han hvorfor.

Skattemeldingen blir lagt ut på Altinn den 4. april, og kanskje er du en av de “heldige” som får igjen noen tusenlapper på skatten? Det er ikke noe å glede seg over, skal vi tro vår spare- og investeringsøkonom Martin Graftås.

– De fleste er opplært til å tro at det å få igjen penger på skatten er bra. Mange opplever det som vanskelig å spare penger, så å la arbeidsgiver trekke for mye skatt i løpet av året, slik at de kan få en ekstra utbetaling året etter, er blitt folkesport. Dessverre gir denne spareformen svært lav rente, og siden du føler det er gratis penger, er det lett å svi dem av på sydenturer og annen kortsiktig moro. Nettopp derfor sørger jeg selv for heller å få baksmell, eller i det minste å gå i null, forteller Martin.

Du kan gå glipp av flere tusen kroner

Tro ikke du kan forvente god rente på det du betaler inn for mye i skatt.

– Du får 0,59 prosent årlig rente på pengene du har innbetalt for mye hos Skatteetaten i 2018. Legg til en prisvekst, altså inflasjon, på rundt 2 prosent og du er garantert å tape kjøpekraft. Men ikke nok med det. Renten på pengene beregnes fra 1.juli 2018 og frem til du får dem utbetalt rundt juli 2019. Så hvis du betalte for mye i skatt tidlig på fjoråret, begynte altså ikke rentene å løpe før i juli. Det er en dårlig “deal” og du burde klare å forvalte disse pengene bedre selv, sier Martin.

Mer lønnsomt å nedbetale ekstra på boliglånet

Til og med å nedbetale på boliglånet er mer attraktivt enn å la staten passe på pengene dine.

– Hvis du betalte 30 000 kroner for mye i skatt i fjor, vil pengene vokse rundt 177 kroner med en rente på 0,59 prosent, slik at du fikk utbetalt 30 177 kroner. Si du i stedet brukte pengene til å nedbetale ekstra på et boliglån med 2,5 prosent årlig rente. Da kunne du i stedet for å tjene 177 kroner spare 750 kroner i rentekostnader, altså 573 kroner mer til deg, forklarer Martin med kalkulatoren i hånden.

Tallene blir enda verre når vi snur temaet til langsiktig sparing.

Aksjefond er for langsiktig sparing; det er ikke kemneren!

De 0,59 prosent i rente du får på skattepengene blir smuler sammenlignet med hva du kan oppnå ved langsiktig sparing i aksjefond.

– Si at du konsekvent betaler 30 000 kroner for mye i skatt hvert år. Det tilsvarer 2 500 kroner i måneden. Hvis du i stedet investerte pengene i et aksjefond til 7 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning over ti år, kunne du endt opp med cirka 430 000 kroner! Sammenlignet med hva de rundt 10 000 kronene som sparing hos Skatteetaten ville gitt, er det omtrent 120 000 kroner mer.

Du kan altså gå glipp av tusenvis av kroner ved langsiktig sparing gjennom skatteseddelen, spesielt hvis du gjør det konsekvent over tid. Men husk: aksjefond er kun for penger som skal stå en stund, helst 7 år eller mer, og du bør ha litt penger i bakhånd før du starter.

Du ser skattepengene som “lekepenger”

Hvor du får penger fra, planene dine for dem og hvor du oppbevarer dem, påvirker hvordan du bruker dem. Det kalles mental bokføring og forklarer hvorfor skattepengene brenner i lommen.

– Du synes kanskje det er lurt å betale for mye i skatt fremfor å spare selv? Da er du ikke alene. For når du sparer selv på konto er pengene alltid tilgjengelige, og det er vanskeligere å holde fingrene unna. Resultatet er ofte at sparesummen blir mindre enn hva du så for deg. Selv opplever jeg at folk ønsker å bruke skattepengene på forbruk, ofte unødvendige materielle ting, og glemmer at de kunne ha spart til dette fra lønnsinntekten sin, sier Martin.

Lett å bli løssluppen med penger du ikke opplever å ha jobbet for

Du behandler altså skattepengene annerledes enn hva du gjør med lønnen din – til tross for at det nettopp er den det er snakk om, fortsetter han.

– Si du får en lønnsøkning på 30 000 kroner. Da er det naturlig for de fleste å bruke deler av pengene til pensjonssparing, nedbetaling av gjeld og andre mer eller mindre fornuftige formål. Hvis du i stedet fikk de 30 000 kronene igjen på skatten ville du nok handlet annerledes. Da blir pengene reneste lotto-gevinsten å regne, og du blir mer løssluppen i hva du bruker dem på. Det er ikke uten grunn at butikkene starter sommersalget samtidig som du får skattepengene – og feriepengene for den saks skyld.

Slik unngår du å få igjen penger på skatten

Å få igjen penger på skatten er altså ikke noe positivt. Men hvordan kan du unngå å låse opp deler av pengene dine hos Skatteetaten fremover?

– Løsningen er å redusere skattetrekket, om du i dag betaler inn for mye i skatt. En vanlig grunn til at du konsekvent får igjen penger på skatten er jo at skattetrekket ditt er satt for høyt. Det kan være du står oppført med høyere inntekt eller mer gjeld enn det du egentlig har. Du endrer det enkelt ved å logge deg inn hos Skatteetaten og endre opplysningene som ligger til grunn for beregningen av skattetrekket ditt, forklarer Martin.

Her har du en oppskrift på hvordan du endrer skattetrekket

  1. Gå til www.skattetaten.no
  2. Velg “Skatt”
  3. Velg “Skattekort” og så “Om skattekortet mitt”
  4. Velg “Opplysninger i skattekortet mitt”
  5. Sjekk at opplysningene under “Endre skattekort/forskuddsskatt 2019” stemmer, og gjør nødvendige endringer
  6. Trykk “send inn endringer ”

Gratulerer! Hvis du fulgte stegene over skal du nå unngå å få igjen på skatten neste år.

– Husk at du må oppdatere skatteopplysningene dine så de stemmer, hvis inntekten eller gjeldssituasjonen din endres i løpet av skatteåret. Hvis du ønsker baksmell, for eksempel for å nedbetale dyr gjeld, kan du gjøre det ved å sette inntekten eller gjelden høyere enn det den egentlig er. Pengene låner du av staten, så de må betales tilbake en dag. Det skjer ved at du får beskjed om å betale restskatt for tilsvarende når skattemeldingen for skatteåret 2019 kommer.

For å oppsummere: Å få igjen penger på skatten er ikke noe å feire. Ikke bare er avkastningen du får på skattepengene lav, men du vil sannsynligvis også bruke pengene på kortsiktig moro. Heldigvis kan du ved enkle grep endre skattetrekket så du ikke betaler for mye.

Bli med 17 277 andre og få ferske innlegg fra bloggen på epost. Du kan melde deg av når du vil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Eivind - 10 apr, 2019

    Kommer veldig an på personlighet. For noen har det motsatt effekt:

    Lavere forskuddstrekk og høyere månedlige lønnsutbetalinger medfører at man legger seg til ett høyere forbruk i hverdagen. Så får man baksmell på skatten og sliter med å betale det.

    Hadde man derimot høyere forskuddstrekk, så justerer man forbruket deretter, og når skattepengene kommer, så gir det mulighet til å sette en stor del av dem i ekstra nedbetaling på boliglånet, eller å gå og kjøpe fond for noen laken eller noe.

  2. Stian Strand - 15 apr, 2019

    Hei Eivind,

    Takk for kommentar! Enig, hva som funker varierer fra person til person.

    1) Det er enkelt å legge inn korrekte tall hos skatteetaten, og så går du sånn omtrent i null med skatten. Hvis man ønsker mer penger tilgjengelig her i dag, f.eks. for å investere eller nedbetale gjeld, må man selvsagt å ha kontroll på baksmellen og sette av penger til det. Dette krever samtidig at man er av den rasjonelle sorten.

    2) Folk flest har en tendens til å bruke skattepengene på en ferie eller forbruk, da pengene har lett for å oppleves som «gratis». Hva man da glemmer er selvsagt at dette er penger fra lønnen, som du skulle hatt for lengst. Da er det fort å lure seg selv ved å spare gjennom kemneren.

    Skattepenger er gjerne gøy, helt til man oppdager at det var ens egne penger hele tiden 😉

    Ps: Har skrevet mer om mental bokføring her: https://blogg.odinfond.no/mental-bokforing