Alt du trenger å vite om mental bokføring

Derfor har du lett for å søle bort “lettjente” penger

Mental bokføring lurer deg til å gjøre dårlige valg med pengene dine. Her avslører vi hvordan det koster deg dyrt og hva du kan gjøre for å redusere sjansen for å bli rammet.

 

Mental bokføring er tankefellen som gjør deg fattigere. La meg forklare. Si du er blant de som fikk igjen penger på skatten. Skattepengene, som er penger tatt fra lønnen din, er det lett å glemme at du har jobbet for. Det samme gjelder bonuspenger og gevinster. Slike penger føles som lettjente og du har derfor lett for å putte dem i potten for moro, “easy come, easy go”.

Da er det lett å bruke pengene på ufornuftige ting, som en overdådig ferie eller å oppgradere bilen, til tross for at du kan ha forpliktelser, som utestående kredittkortgjeld. Men siden pengene allerede er lagt i potten for moro, skal det mye til for at fornuften din slår inn. Hvis du fikk tilsvarende beløp i form av en lønnsøkning, da ville du nok prioritert dem annerledes.

Faren er at du går glipp av mulighetene «lettjente» penger gir deg.

Mental bokføring fører til dårlige beslutninger

Mental bokføring handler om at du har en tendens til å behandle pengene dine forskjellig, avhengig av:

  • hvordan du fikk dem, og
  • hva du hadde tenkt å bruke dem på

Det er så langt fra å være rasjonell som du kommer. For en krone er jo like mye verdt som enhver annen krone, ikke sant? Likevel tilegner vi penger forskjellig verdi avhengig av hvor de kom fra og hvilke planer vi har for dem. Det er en snodig tendens som atferdsøkonomen Richard Thaler har forsket mye på, og det gjelder å passe på så du ikke rammes.

Du putter pengene dine i ulike mentale krukker

Det er lett å se hvordan dette kan lede galt av sted.

Si du har 100 000 kroner i utestående kredittkortgjeld som løper til 25 prosent årlig rente. I tillegg har du 500 000 kroner stående på bankkonto til 1 prosent årlig rente. Det vil si at gjelden din vokser med 25 000 kroner, før rentefradrag, mens 100 000 kroner på bankkonto, tilsvarende hva du skylder, kun vokser med 1 000 kroner, før skatt på renteinntekter. Da taper du rundt 24 000 kroner i løpet av ett år på ikke å nedbetale gjelden.

Det fornuftige er da å bruke noe av pengene fra bankkontoen til å betale ned på kredittkortet. Likevel vil de fleste vegre seg for å gjøre nettopp det, da det bryter med det mentale bilde om hvordan pengene på akkurat denne bankkontoen skal brukes. Du kan gå i den samme fellen som investor, og resultatet blir vanligvis like ulogisk.

Investorer går i den samme tankefellen

Si du har en portefølje på 1 million kroner fordelt på to aksjesparekontoer. På den ene kontoen har du 900 000 kroner langsiktig investert i fond og på den andre 100 000 kroner i enkeltaksjer. Du er fornuftig, og lar enkeltaksjene kun utgjøre 10 prosent av porteføljen, slik at en blemme her ikke gruser formuen din. Flaks som du har, treffer du gull og enkeltaksjene ti-dobler seg. Dermed utgjør den spekulative delen plutselig mer enn halvparten, rundt 1 million kroner, av den samlede porteføljen som nå er verdt 1,9 millioner kroner.

Hvis du er fornuftig sikrer du nå deler av gevinsten og rebalanserer porteføljen, slik at enkeltaksjene igjen ikke utgjør mer enn 10 prosent. Da ender du opp med en fordeling på rundt 1,71 millioner kroner i fond og 190 000 kroner i enkeltaksjer. Men hva gjør du i stedet? Jo, du jekker opp risikoen med gevinsten og tar flere risikable veddemål i enkeltaksjer. Resultatet er som ventet. Du søler bort gevinsten på rundt 900 000 kroner. Men det er da greit, tenker du, for det var jo bare spekulative penger?

Det du glemmer er at pengene fra gevinsten kunne gitt deg 1,71 millioner langsiktig investert i fond, og dermed økt formuen din betraktelig.

“Lettjente” penger forsvinner vanligvis raskt

Si du drar på Casino med 10 000 kroner å spille for. Du setter alle pengene på sort og dobler beløpet. Da er det lett å ta enda mer risikable veddemål med gevinsten. Siden dette er penger du opplever som og ellers ikke ha hatt, er det lett å gå bananas. Det til tross for at du kunne trengt de 10 000 kronene til pensjonssparing. Så i stedet for å sikre gevinsten og sette dem av til pensjon, gambler du videre, vanligvis til pengene er tapt.

Det samme ser vi i aksjemarkedet når investorer har fått en gevinst. Da har de nemlig en tendens til å ta enda mer risikable veddemål, og årsaken er den samme.

Er det egentlig så farlig?

Ja, mental bokføring er virkelig irrasjonelt. Men er det egentlig så farlig om du går i en tankefelle som denne og svir av de ekstra pengene? Du vet, de som “ramler ned” i fanget ditt, som skattepenger, bonuspenger og gevinster fra spekulasjon i aksjemarkedet, kryptovaluta eller annet.

Vel, det kommer an på.

Du saboterer deg selv fra å nå dine økonomiske mål

Kanskje har du stålkontroll på pengene fra lønnen din. Du setter av til sparing, investeringer i fond og boliglånet nedbetales hver måned. Men så gir du litt blanke i de ekstra pengene som ramler inn fra sidelinjen. Det kan være greit, men da går du glipp av muligheten til å få en ekstra boost på veien mot dine økonomiske mål, enten det vil si å sikre pensjonstilværelsen, en pott penger til barna eller feriehus i utlandet.

Sørg derfor for å ha en klar prioriteringsliste for hvordan “lettjente” penger skal brukes. Da er det lettere å handle fornuftig når det ramler inn skattepenger, gevinster og annen moro. Slik kan du i hvert fall redusere sjansen for å spenne bein på deg selv, og økonomien din.

For å oppsummere: Mental bokføring kan lede deg ut på ville veier. Kanskje er det ikke så farlig, så lenge du kun søler bort de “lettjente” pengene? Likevel blir det som å sabotere seg selv fra å oppnå akkurat det du ønsker med pengene dine.

Bli med 17 277 andre og få ferske innlegg fra bloggen på epost. Du kan melde deg av når du vil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *