Det globale aksjemarkedet har steget rundt 380 prosent siden mars 2009, og flere er skeptiske. Hva hvis børsoppgangen fortsetter i ti år til?
Husker du 80-tallet? Det var et fantastisk tiår for investorer i det globale aksjemarkedet, hvor årlig gjennomsnittlig avkastning i aksjeindeksen MSCI World var rundt 22 prosent og totalavkastning over 700 prosent.
Det var vanvittig!
En slik avkastning vil si at du dobler pengene dine i løpet av knappe tre år.
På slutten av 80-tallet var det som i dag flere investorer som antok at festen var over og at de neste årene i aksjemarkedet skulle bli elendige. I tillegg falt markedet nesten 35 prosent fra september 1989 til oktober 1990, og mange tok nok det som en bekreftelse.
Men så kom 1991 og derfra ble 90-tallet langt i fra hva investorene trodde.
Ti år med børsoppgang er ingen grunn til å selge
Fra 1990 til og med 1999 ga det globale aksjemarkedet cirka 14,3 prosent i årlig gjennomsnittlig avkastning og totalavkastningen var rundt 280 prosent. Det er mindre enn på 80-tallet, men likevel mer enn dobbelt av hva Finans Norge forventer i aksjefond fremover.
Før IT-boblen sprakk i 2000, hadde den gode avkastningen vart i tjue år.
Humper i veien
Det var selvsagt humper i veien, som det store børsfallet i amerikanske aksjer 22. oktober 1987, hvor aksjeindeksen Dow Jones falt rundt 22 prosent på en dag. Men zoomer du ut og ser avkastningen for perioden under ett, ser du tjue år med god avkastning.
Ti år med solid avkastning trenger altså ikke å bety at de neste ti årene blir dårlige.
Men de som startet investorkarrieren på 2000-tallet er kanskje ikke enig?
Her ser du utviklingen i den globale aksjeindeksen MSCI World TR i norske kroner fra 1980 til og med 1999(kilde: Bloomberg)
Ikke la børsfall vippe deg av pinnen
Perioden fra 2000 og ut 2009 ble tøff. Da fikk du med deg både smellen etter IT-boblen og ragnarokket under Finanskrisen, og den årlige gjennomsnittlige avkastningen endte rundt – 1,3 prosent.
Det var et tiår hvor mange investorer endte i minus.
Børsoppturen ingen trodde på
Men, i mars 2009 snudde den negative trenden like brått som den startet, og det globale aksjemarkedet nådde bunnen. Det hadde da falt omtrent 50 prosent siden mars 2007, og investorene var på knærne i tårer.
Den snuoperasjonen kom brått på flere panikkslagne investorer, som allerede hadde dumpet aksjene sine i påvente av finansiell armageddon.
Mange solgte alt, og trodde ikke at gjeninnhentingen de nå så kunne vare.
Dermed ble de sittende igjen med pengene på sidelinjen, mens de ventet på en enda større krise. I mellomtiden steg det globale aksjemarkedet, og avkastningen de neste ti årene endte på rundt 14 prosent gjennomsnittlig årlig, eller omtrent 380 prosent totalt.
Du skal ikke være flau om du var en av dem, så lenge du lærte at å forsøke og time aksjemarkedet er en dårlig idé.
En rekke profesjonelle investorer var forsåvidt ikke noe bedre.
Her ser du årlig gjennomsnittlig avkastning og totalavkastning før inflasjon for den globale aksjeindeksen MSCI World TR i norske kroner for utvalgte perioder (kilde: Bloomberg).
“Ekspertene” trodde ikke på børsoppturen
Ta investorlegenden Jim Rogers, som ble kjent etter å ha startet et fond sammen med George Soros på 70-tallet. Han har advart om en krise enda større enn Finanskrisen i 2007-2009, siden, vel, Finanskrisen.
Her har du noen av advarslene hans siden 2011*:
- 2011: 100 prosent sjanse for en krise verre enn i 2008!
- 2012: Det kommer til å gå skikkelig ille etter neste valg
- 2013: Jim Rogers advarer: Du bør løpe og gjemme deg!
- 2014: Selg alt, og løp for livet
- 2015: Vi er på overtid for et børskræsj
- 2016: Jim Roger kommer en med bekymringsfull advarsel
- 2017: Investorlegenden Jim Rogers forventer det verste børskrasjet i vår levetid
*Oversikten er hentet fra Yahoo Finance og fritt oversatt til norsk.
2,4 millioner kroner mindre å rutte med
Hva hvis du lyttet til Jim Rogers tilbake i 2011?
Si du du hadde 1 million kroner investert i et globalt aksjefond 1. januar 2011. Men så tok du Jims advarsel bokstavelig og flyttet pengene til en bankkonto, hvor de så ble stående frem til 31. desember 2019.
I mellomtiden steg det globale aksjemarkedet nesten 250 prosent.
Pengene dine kunne dermed vokst til rundt 3,5 millioner kroner. Men i stedet stod de på en bankkonto, hvor de la på seg rett over 70 000 kroner før skatt, hvis du legger 3 måneders norsk interbankrente til grunn for bankavkastningen.
I så fall kostet det deg over 2,4 millioner kroner å lytte til Jim Rogers!
Du bør derfor være forsiktig med hvem du hører på. Disse såkalte ekspertene har nemlig ikke noen bedre spåkule enn deg og meg.
Lett å miste troen på en børsopptur
Det er enkelt å finne argumenter for hvorfor avkastningen skal bli dårlig. Faktisk popper de opp med jevne mellomrom. Siden børsfallet under Finanskrisen bunnet ut i mars 2009 har flere hendelser skremt vettet av investorene.
Du ser noen av hendelsene markert i figuren under.
Her ser du utviklingen i den globale aksjeindeksen MSCI World TR i norske kroner fra mars 2009 til og med 2019, med utvalgte hendelser som plaget investorene (kilde: Bloomberg, ODIN).
Tidenes seigeste børsopptur?
Fellesnevneren for hendelsene,er at de ga investorene magesår. Men de forstyrret likevel ikke den underliggende positive utviklingen i det globale aksjemarkedet.
Selv da det amerikanske ratingbyrået S&P nedgraderte amerikansk statsgjeld 5. august 2011, så endte det ikke i en varig nedtur. Greit, det amerikanske aksjemarkedet ramlet 20 prosent, men markedet kom seg raskt på bena igjen.
Deretter var det Ebola utbrudd i Afrika med frykt for global smitte, oljeprisen kollapset, børskræsj i Kina, Hellas misligholdt statsgjelden sin, britene stemte nei til EU, rekorddyre amerikanske aksjer, pengetrykking og så videre.
Det har altså vært nok å bekymre seg for de siste ti årene.
Likevel fortsatte børsoppturen.
Ingen garantier i aksjemarkedet
Aksjemarkedet drives av momentum og underliggende vekst i de børsnoterte selskapene. Du bør derfor ikke bli overrasket om børsoppturen, som nå har vart siden 2009, fortsetter. Men husk, det kan like gjerne snu og gå andre veien.
Ha edruelige forventninger til avkastningen
Ingen markedssykluser er like, så hvorvidt utviklingen fremover blir som på 90-tallet eller 2000-tallet er umulig å si. Det er derfor lurt å være konservativ i hvilken avkastning du regner med å få i aksjemarkedet fremover, så reduserer du sjansen for å bli skuffet.
Selv holder jeg meg til Finans Norges avkastningsprognoser for aksjefond, som er 5,75 prosent årlig gjennomsnittlig avkastning. Dette er konservative estimater, men da får du heller bli positivt overrasket om avkastningen likevel skulle bli høyere.
I tillegg bør du ha en portefølje tilpasset deg og din situasjon, samt en fleksibel plan for pengene dine. Har du dette er du godt rustet for hva enn aksjemarkedet måtte kaste etter deg i årene som kommer. Men bli altså ikke overrasket om børsoppturen fortsetter.
Merkeligere ting har skjedd i aksjemarkedet før.
For å oppsummere: Aksjemarkedet har steget lenge og flere er nå bekymret for avkastningen. Historien viser at du ikke bør bli overrasket om den gode avkastningen fortsetter i enda ti år, men det kan like gjerne gå andre veien.
Les også: 2 grunner til ikke å ha mye penger i banken hvis du venter på børsfall.