Slik har aksjemarkedet vanligvis reagert på krig

Slik kan krigen påvirke fondsinvesteringen din

Aksjemarkedet har overlevd kriger og katastrofer. Her forklarer vi hvorfor pengene du har investert i aksjefond er tryggere enn du kanskje tror.

Klokken 03.00 om morgenen 24. februar startet Russlands invasjon av nabolandet Ukraina. Mens russiske tanks rullet over grensen regnet bombene mot det Ukrainske forsvaret. Foreløpig har det ikke gått som planlagt for russerne, og en hel verden holder nå pusten.

Dessverre er ikke krig noe nytt fenomen, verken i Europa eller i resten av verden. Bare tenk tilbake på krigen i det tidligere Jugoslavia på 90-tallet, krigen i Afghanistan i 2001 og Irak i 2003, samt Russlands invasjon av Krim-halvøya i 2014.

Dette har fått flere til å lure:

Hvordan har det globale aksjemarkedet reagert på krig tidligere? Og hvordan har utviklingen vært før krigen bryter ut, under, og etter at det hele er over?

Historien kan nemlig gi deg en pekepinn på hva du kan forvente av aksjemarkedet fremover. Det er langt ifra noen fasit. Men det kan virke betryggende om du nå er stresset og lurer på om du bør selge aksjefondene dine.

Aksjemarkedet faller vanligvis i forkant av krigsutbrudd

Aksjemarkedene var ned allerede i ukene før Russland invaderte Ukraina. På dagen for invasjonen 24. februar tiltok børsfallet. Verst gikk det utover Moskva-børsen som falt mer enn 30 prosent den morgenen, samtidig som de store børsene i Europa var ned tre-fire prosent.

Men dagen etter steg børsene igjen.

Denne utviklingen kan virke rar, men det er ikke noe nytt.

Først ned, så opp

Adolf Hitler startet andre verdenskrig ved å invadere Polen 1. september 1939. Etter å ha vært stengt frem til 5. september, steg det amerikanske aksjemarkedet nesten ti prosent. Noe lignende har vi også sett under andre krigsutbrudd i nyere tid.

I dagene før USA og allierte startet angrepet på irakiske soldater, som hadde invadert Kuwait 2. august 1990, var aksjemarkedet ned. Samme dag som luftangrepene startet 16. januar 1991 steg aksjemarkedet, og var tilbake der det var før krigen startet noen uker senere.

Mønsteret gjentok seg under Afghanistan-krigen. Da USA og allierte startet luftangrep mot Taliban 7. oktober 2001 steg aksjemarkedet. Aksjemarkedet falt også i forkant av Russlands invasjon av Krim-halvøya i Ukraina 20. februar 2014, men steg da krigen var faktum.

Bare se i figuren under.

Her ser du hvordan det globale aksjemarkedet har pleid å falle på ryktene om krig, for så å stige i det krigen bryter ut.

Her ser du hvordan det globale aksjemarkedet har pleid å falle på ryktene om krig, for så å stige i det krigen bryter ut.

Krig betyr lite for aksjemarkedet over tid

Andre verdenskrig startet i 1939 og sluttet i september 1945. Dette var en av de verste krigene i moderne tid, og la store deler av Europa og Asia i ruiner. Likevel steg det amerikanske aksjemarkedet rundt 50 prosent i denne vanskelige perioden.

Noe lignende har vi også sett under kriger i nyere tid.

Vanligvis god avkastning fem år etter krigsutbrudd

For eksempel stod det globale aksjemarkedet cirka 50 prosent høyere fem år etter at USA og allierte startet luftangrep mot irakiske styrker 16. januar 1991. Fem år etter at krigen i Bosnia, det tidligere Jugoslavia, brøt ut 6. april 1992, stod markedet nesten 100 prosent høyere.

Det samme gjaldt Afghanistan-krigen i oktober 2001, Irak-krigen i mars 2003 og etter Russlands invasjon av Krim-halvøya i februar 2014. Som du ser i figuren under, stod det globale aksjemarkedet betydelig høyere fem år etter utbruddet av disse krigene.

Nå er ikke dette noen fasit for fremtiden. Men det viser hvordan det globale aksjemarkedet raskt har ristet av seg krigens grusomheter i nyere tid.

Du ser det enda tydeligere over lengre tidsperioder.

Her ser du utviklingen i det globale aksjemarkedet fra utbruddet av Gulfkrigen i 1991, Bosnia-krigen i 1992, Afghanistan-krigen i 2001, Irak-krigen i 2003 og Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 og fem år frem i tid.]

Her ser du utviklingen i det globale aksjemarkedet fra utbruddet av Gulfkrigen i 1991, Bosnia-krigen i 1992, Afghanistan-krigen i 2001, Irak-krigen i 2003 og Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 og fem år frem i tid.]

Alltid en grunn til å selge fond

Verden og Europa har sett mange kriger de siste femti årene, så det har alltid vært noe for investorer å bekymre seg over, for den som ville det.

Høy avkastning om du var langsiktig investert

Til tross for alle grusomhetene, steg det globale aksjemarkedet mer enn 11 000 prosent fra januar 1971 til og med desember 2021. Det er som at 100 000 kroner skulle vokse til mer enn 11 millioner kroner på femti år.

Men for å oppnå denne avkastningen måtte du greid å ha vært investert hele perioden.

Her ser du utviklingen i det globale aksjemarkedet samlet over tid med utvalgte kriger og konflikter markert fra 1971 til og med 2021

Her ser du utviklingen i det globale aksjemarkedet samlet over tid med utvalgte kriger og konflikter markert fra 1971 til og med 2021

Et lands aksjemarked kan bli verdiløst i krig

Samtidig er det ikke alltid nok å være investert. Du må også spre pengene dine på tvers av bransjer, land og regioner, så du ikke tar unødvendig risiko.

Forskjellige aksjemarkeder kan gi ulike resultater

Mens det amerikanske aksjemarkedet steg rundt 50 prosent under andre verdenskrig, ble det tyske aksjemarkedet nærmest utslettet.

Det tyske aksjemarkedet nådde toppen da Tyskland invaderte Sovjetunionen i 1941. Ettersom krigen snudde for Hitler og gikk mot slutten, ble prisene fryst og markedet stengte i august 1944. Da det åpnet igjen flere år senere, startet man på bunn i et utbombet og splittet land.

Er du uheldig, kan du faktisk tape investeringen din i et lands aksjemarked, om landet skulle havne på den tapende siden i en krig.

Kan russiske aksjer være verdiløse?

Sanksjoner rammer nå den russiske økonomien. Det er vanskelig å vite hvor hardt russiske aksjer rammes, da Moskva-børsen har vært stengt fra og med 26. februar. Men skal du selge russiske aksjer ved neste anledning kan de være verdiløse, ifølge ledelsen i Oljefondet.

I verste fall kan det bli som da kommunistene tok over i Russland rundt 1918, og russiske aksjer ble null verdt.

Det er en påminnelse om hvor viktig det er å ikke legge alle pengene i samme kurv.

Krig er ikke tiden for å endre planen

Aksjemarkedet globalt har gitt god avkastning til tross for alskens kriger og katastrofer de siste femti årene. Krig er grusomt, spesielt for de som rammes. Men uroen det forårsaker i aksjemarkedet er vanligvis kortvarig, og over tid vil nok avkastningen likevel bli god.

Dette er derfor ikke tiden for å gjøre store endringer, verken i planen eller porteføljen din.

Trenger du hjelp?

Selvsagt kan det være fristende å gjøre noe “lurt”, som å selge aksjefond i forsøk på å kjøpe igjen på lavere nivåer. Men sjansen for å lykkes er minimal. Sjansen er stor for at du i stedet ender med tap og går glipp av den neste oppturen.

Uten en plan eller en portefølje tilpasset deg og dine behov, er du utsatt. Da er det også lett å la seg villede av andre, som måtte ha sterke meninger om aksjemarkedet.

Hvis du kjenner deg igjen etter å ha lest dette bør du vurdere å ta grep. Ingen portefølje eller plan vil redde deg fra markedsuroen vi nå står midt oppi. Men du vil bli klar for den neste krisen. Hvis du ikke vet hvor du skal begynne, kan du trykke her for å få hjelp av en rådgiver .

Gjør som 9 000+ andre og abonner på ODIN-bloggen. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg og det er 100% gratis.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.