En portefølje med flere fond krever gjerne årlig vedlikehold. Dropp det, og du risikerer at risiko og avkastning ikke blir som forventet. Ønsker du å gjøre det enkelt, så kan kombinasjonsfond være en god løsning.
Du eier noen fond. De utgjør fondsporteføljen din, og skal hjelpe deg med å nå sparemålet ditt.
Sparemålet er hva enn du setter av penger til i dag for å kunne gjøre i fremtiden. Om det er å kjøpe hus i syd-Frankrike, eller en komfortabel pensjon er ikke viktig. Hva som teller er at pengene investeres slik at du kommer i mål, og ikke gjør noe dumt underveis.
Fondsporteføljen er verktøyet som skal ta deg i mål
Fondene i fondsporteføljen vil gjøre det bra til ulike tider. For eksempel vil globale aksjefond og obligasjonsfond gjerne trekke i forskjellig retning når det stormer på børsene. Slik vil porteføljens sammensetning endres over tid.
Det er uheldig, da det har mye å si for hvilken:
- Risiko du tar med sparepengene – hvor mye pengene vil svinge i verdi over tid
- Avkastning du kan forvente på sparepengene
En fondsportefølje krever derfor jevnlig tilsyn – akkurat som helsen din.
Gå gjennom porteføljen en gang i året.
Det er nødvendig for å holde risikoen på komfortable nivåer. Ta for mye og du setter morgenkaffen i halsen ved neste børskorreksjon. Ta for lite risiko og du risikerer å ende opp med for lite penger, da avkastningen over tid kan bli for lav.
Slik sjekker du om fondsporteføljen er på rett spor
En sjekk av fondsporteføljen handler om hva du kan kontrollere. Ignorer derfor Donald Trump, om bare for et øyeblikk. I stedet skal vi nå fokusere på ting du kan gjøre noe med, og som har mer å si for avkastningen din på sikt.
Det innebærer å se nærmere på:
- Fordelingen mellom aksjer og renter
- Andelen hvert enkelt fond utgjør av fondsporteføljen
- Avkastningen etter kostnader
- Hvorfor du må ha kontanter i bakhånd
- Fondskonto
1. Hvordan er fordelingen av aksjer og renter?
Finn frem kaffen, og sett deg ned.
Se først på hva du eier av aksje- og rentefond. En god fondsportefølje består gjerne av begge deler – avhengig av alder og formue. Er du for eksempel ung eller har nerver av stål, så kan det være greit å eie bare aksjer.
Det kan hende du eier en større andel aksjefond enn ønskelig.
Aksjemarkedet har nemlig gjort det bedre enn renter i 2016.
Hvis andelen aksjefond er to-tre prosent større enn ønskelig, så kan du ta det med ro. Selv justerer jeg først når avviket er 5 % eller mer fra hva jeg mener er optimalt. Hvis 75 % aksjer og 25 % renter er min miks, og andelen aksjer har økt til 85 % ved årets slutt, så vil jeg reduserer denne til 75 %. Det kalles å rebalansere.
I praksis gjør du det slik:
- Selg unna hva enn som har steget for å kjøpe mer av det som har falt
- Eller kjøp deg opp i det som har falt med friske penger
Målet i begge tilfeller er å gjenopprette ønsket balansen mellom aksjer og renter, slik at du verken tar mer eller mindre risiko enn planlagt. Hvis du velger å selge, så husk på dette med skatt.
Årlig rebalansering er nødvendig for å kontrollere risiko og avkastning.
Forholdet mellom aksjer og renter har nemlig mye å si for hvilken:
- Risiko du tar med sparepengene
- Avkastning du kan forvente
Avkastning og risiko går gjerne hånd i hånd.
2. Sjekk hvor mye du eier av de enkelte fond
Jeg mener da andelen hvert fond utgjør av porteføljen din.
Merk: Dette er bare aktuelt om aksje- eller rentedelen av fondsporteføljen består av flere fond.
Ulike geografiske regioner gir gjerne forskjellig risiko.
Kanskje eier du to aksjefond – et med selskaper fra utviklede økonomier, som USA og Europa, og et med selskaper fra fremvoksende, som Kina, India og Russland. Da bør du undersøke om andelen i fremvoksende økonomier ikke er større enn hva du er komfortabel med. Aksjer notert i denne regionen kan nemlig svinge betydelig i verdi.
Hvis du for eksempel har bestemt at utviklede økonomier skal utgjøre 90 % av porteføljen, og fremvoksende 10 %, så bør du holde deg til det.
Det viktig for å holde risikoen på et komfortabelt nivå.
3. Hvordan er avkastningen?
Sjekk hvordan de ulike fondene har bidratt til porteføljens avkastning.
Hvis enkelte fond har gjort det dårlig, så bør du undersøke nærmere. Se avkastningen opp i mot hva andre fond innen samme kategori har levert. Globale aksjefond sammenlignes med andre globale fond, osv. Avkastningen bør ses over siste 5-10 år for å gi mening.
Det er viktig for å se om noe kan være galt.
Slapp avkastning siste par-tre år en dårlig grunn for å bytte fond.
Prøv å forstå hvorfor et fond har gjort det dårlig.
Ulike bransjer gjør det gjerne bra til forskjellige tider. På tampen av 2016 steg finanssektoren voldsomt. Fond som ikke var investert her gjorde det dermed dårlig sammenlignet med de som var. Det betyr ikke at disse fondene er dårlige. Forvaltere kan nemlig ha gode grunner for å unngå finans-relaterte aksjer. For eksempel er det utfordrende å forstå hvordan investeringsbanker, som Goldman Sachs skal prises.
Noen år med slapp avkastning trenger derfor ikke være noen krise. Det kan like gjerne vise seg å være en mulighet for å kjøpe flere fondsandeler.
4. Har du kontanter til uforutsette hendelser?
Sørg for å ha nok penger på bok.
Uforutsette utgifter kommer når det minst passer. Du ønsker ikke å måtte selge fondsandeler når det stormer på børsene, bare fordi du trenger litt kontanter. Da bør du jo ha penger i bakhånd, slik at du kan kjøpe mer, uansett hvor feil det føles.
Ha penger til minst 3 måneders forbruk på bankkonto.
Nøyaktig hvor mye du bør ha i bakhånd er vanskelig å si. Det kommer nemlig an på din personlige økonomi. Har du ekstra inntekter fra for eksempel utbytteaksjer, så kan du klare deg med mindre buffer enn en uten.
Husk å få gode betingelser på pengene:
- Renten skal være høyest mulig
- Pengene skal være lett tilgjengelig.
Vær forsiktig. Ja, du kan få høyere avkastning ved å ta risiko utover bankkonto, men det betyr økt sjanse for at pengene kan svinge i verdi.
Selv har jeg penger til utforutsette ting på vanlig sparekonto.
5. Bør noen av fondene eies gjennom fondskonto?
Undersøk om noen av fondene i fondsporteføljen kan trives på fondskonto.
Her betaler du først skatt på utbytte og gevinst når penger tas ut av kontoen. Det gjør produktet ideelt for fond med høy utbyttegrad, som enkelte rente- og obligasjonsfond.
Det kan være lurt å ha fond med høy utbyttegrad på fondskonto.
Utbytte i rente- og obligasjonsfond betales ved at opparbeidede renter og avkastning legges til beholdningen din ved årsskifte. Det får altså flere fondsandeler. Dette skattes som vanlig bankinnskudd. Eier du slike fond på fondskonto utsettes skatten på utbytte. Det er lurt, da mer penger kan utsettes for rentes-rente effekten, og vokse seg store.
Pass på kostnadene når du velger fondskonto. Hvis prisen spiser opp gevinsten fra utsatt skatt, så er det liten vits.
Fondskonto er ikke det samme som aksjesparekonto.
Regjeringen lanserte aksjesparekonto i statsbudsjett 2017. Dette er ikke det samme som fondskonto. For eksempel skattes utbytte fra fond eid gjennom en slik konto på vanlig vis.
Se her for alt vi vet om aksjesparekonto hittil.
Du ønsker kanskje å gjøre det enkelt?
Jeg skjønner deg godt.
En portefølje med flere fond krever jo litt vedlikehold.
Unntaket er hvis du putter pengene i et kombinasjonsfond.
Det er fond som består av andre fond.
Kombinasjonsfond kan inneholde både aksje- og rentefond, litt etter hvilken risiko og avkastning du ønsker. Fordelen er at det opprettholder ønsket fordeling av aksje- og rentefond og en fornuftig geografisk eksponering automatisk.
Da får du en fondsportefølje som går av seg selv.
Jeg håper du lærte noe. Ønsker du mer, så kan du melde deg på nyhetsbrevet vårt nedenfor.