Martin Graftås er ny spare- og investeringsøkonom i ODIN. Her kan du bli bedre kjent med han og få innblikk i hva han tenker om ting som debatten rundt indeksfond og aktiv forvaltning.
Martin Graftås tar over rollen som spare- og investeringsøkonom. Jobben hans blir å dele kunnskap om hvordan du best tar vare på pengene dine. Han har jobbet i ODIN rundt 11 år og er nok kjent for flere for sine sceneopptredener på Den Store Aksjekvelden, hvor han sist snakket om hvordan du kan få bedre avkastning.
Du skal nå få bli litt bedre kjent med Martin. Vi har derfor spurt han fem spørsmål. For hva ønsker han å få til i jobben som ODINs nye spare- og investeringsøkonom, hva er hans beste tips til god avkastning, hvilke feil gjør investorer og hva tenker han om den evige debatten rundt indeksfond og aktiv fondsforvaltning?
Martin svarer på fem raske om fond, sparing og investeringer
1. Hva ønsker du å få til som ODINs nye spare- og investeringsøkonom?
– Jeg ønsker å skape oppmerksomhet rundt sparing og investeringer, men også å bidra til å bygge kunnskap om temaet blant nordmenn flest. Dette gjennom å blant annet rive ned flere etablerte “sannheter” om aksjemarkedet. For eksempel tror mange at aksjemarkedet kun er for rikinger. Det er jo bare tull! Aksjefond er et fantastisk verktøy for å få fart på pengene dine og passer for de fleste som kan la dem stå en stund, forteller Martin
I aksjefond kan selv små beløp vokse seg store over tid, og særlig hvis du i tillegg har en spareavtale. En spareavtale i fond er en avtale hvor banken eller fondsleverandøren trekker et fast beløp fra kontoen din for så å investere i fond på dine vegne.
– Jeg mener alle trenger en spareavtale i fond, og at alle kan spare noe. Samtidig ønsker jeg å banke inn en gang for alle at aksjemarkedet handler om verdiskapingen som skjer i næringslivet. Det er hva du tar del i når du investerer eller starter en spareavtale i aksjefond. Lenger unna tombola og lotto kommer du ikke.
– Jeg vil også slå et slag for å snakke et språk som folk faktisk forstår. Det vil si å hive “finansken” ut av vinduet. Her har bransjen sviktet. Bare se hva som publiseres på nettsidene rundt omkring. Det skal ikke være nødvendig å ha en master i finans for å kunne forstå hva du eier når du sparer eller investerer i fond.
2. Du har allerede delt av kunnskapen din fra scenen på Den Store Aksjekvelden. Hva er ditt beste tips for å oppnå god langsiktig avkastning?
– Du må se pengene dine under ett, fremfor å henge deg for mye opp i hvilke enkeltprodukter du skal plassere pengene dine i. For eksempel har andelen aksjefond du velger å eie i forhold til rentefond og andre typer investeringer mest å si for avkastningen din, når vi ser bort i fra investoratferd. Dessverre bruker mange veldig mye tid og energi på det som har minst å si, som hvordan de eier fondene dine og hvilket enkeltfond de skal ha i porteføljen, forklarer Martin.
– Vi kommer ikke utenom den jevne nordmanns iver etter eiendom. Altså, alt for mange nordmenn plasserer alt de eier og har i egen bolig og fritidsbolig, men også i boliger for utleie. Et sted skal du jo selvfølgelig bo, men du bør være forsiktig med å satse alt på ett kort. Hvis alle var klar over at aksjemarkedet har både høyere forventet og historisk avkastning enn bolig, ville nok sammensetningen i den jevne nordmanns formue vært annerledes enn hva den er i dag.
3. Hva er de tre største feilene du ser oss som investerer i fond gjøre?
– Den største feilen mange gjør er å ikke holde seg til planen. Det skjer typisk ved børsfall, hvor enkelte får panikk og selger unna fond i forsøk på å redde stumpene av formuen sin. De som forsøker å kjøpe på bunn og selge på topp gjør det ikke bedre. For i aksjemarkedet er det tid i markedet som teller, så det lureste du gjør er å sitte i ro. Bare en dag utenfor kan resultere i at du går glipp av mye avkastning, så her vil du ikke trå feil, sier Martin.
– En annen feil er å jakte gårsdagens vinnere. Det er nemlig ikke slik at fondet som gjorde det best i fjor, også vil gjøre det best i år. Faktisk ser det ut til å være motsatt, når vi ser tilbake på historikken. En tredje feil er å ikke ha en stor nok andel av formuen i fond, og da særlig aksjefond. I stedet dytter vi omtrent alt vi eier inn i eiendom, som i praksis kun generer kostnader. Dermed satser vi alt på et kort, og legger familiens økonomiske sikkerhet i hendene til det lokale boligmarkedet.
4. Er det noen feil som går igjen hyppigere enn andre? I så fall hva er det, og har du tips til hvordan vi kan unngå det?
– En vanlig feil som går igjen er at mange tenker kortsiktig med pengene sine. Denne kortsiktigheten drives av frykt og grådighet, og resultatet er vanligvis dårligere avkastning enn hva du ville fått om du holdt deg i ro. Du kan til en viss grad unngå dette ved å ha en solid plan for hva du ønsker å oppnå med pengene dine, svarer Martin.
– Det handler om å ha en balansert portefølje. Det vil si en samling av fond tilpasset hva du tåler av svingninger, hvilket krav du har til avkastning og hvor lenge det er til du skal bruke av pengene. Kombiner det med et tydelig mål for hva du vil oppnå med pengene dine, og hvilken innsats som skal til for å komme mål, og du er på god vei til å lykkes med fond.
5. Hva tenker du om debatten rundt indeksfond og aktiv fondsforvaltning?
– Jeg synes den debatten er på villspor. Faktisk starter den i feil ende. Hvis du skal investere penger langsiktig, så er ikke fondsvalg det viktigste. Det er jo hvilken fordeling av aksje- og rentefond som har mest å si for avkastningen. Altså, hvor stor andel av pengene dine skal du ha i aksjefond? Deretter gjelder det å bestemme en overordnet struktur, som blir som en rettesnor for hva slags fond du skal eie og hvor mye. Først da er det relevant å se på hvilke fond som best kan ta deg i mål.
– Jeg synes også debatten er lite nyansert. For både indeksfond og aktivt forvaltede fond kommer i uttallige former og varianter. Indeksfond kommer med forskjellige referanseindekser, mens aktive fond har forskjellige investeringsstrategier og formål. Det finnes aktive fond som har en tendens til å slå markedet, selv om det samme ikke kan sies om snittet. Det viser utfordringen med å sammenligne indeksfond og aktive fond generelt – nyansene forsvinner og du hiver laksen i bøtta sammen med fiskesloen, avslutter han.
Raske fakta om Martin:
- Jobbet i ODIN 11 år i april, Salgssjef ut mot distributører, foredragsholder innen sparing og investeringer.
- Siviløkonom
- Autorisert finansiell rådgiver
- Ansatterepresentant (vara) i styret i ODIN Forvaltning
- En av de yngste noensinne som opnådde 150 juniorkamper i Vardal idrettsforening
Du finner Martin på Twitter @martin-graftas, i ODINs egne kanaler og på arrangementer om sparing og investeringer landet rundt.