Hurra for kvinnene!

Vår spare- og investeringsøkonom feirer kvinnedagen, og setter fokus på at kvinner oppnår høyere avkastning på investeringer i fond og aksjer enn det menn gjør. Her forklarer Martin hvorfor.

Det å være mann er ikke som det en gang var …

Selv om en ny studie fra Universitetet i Bergen avviser at kvinner er bedre enn menn på multitasking er det fortsatt ingen tvil om at dere kvinner er oss menn overlegne på de fleste andre områder.

Studier viser også at kvinner er bedre rustet til å overleve alvorlige kriser som hungersnød og epidemier. Hvorfor? Jo, fordi kvinner spiser sunnere enn menn, og er mer fysisk aktive. Dermed er dere også mindre overvektige. I sum fører dette til at dere lever lengre enn menn.

Konsekvensen av høyere levealder er at kvinner har behov for å spare mer til egen pensjon enn menn. Ikke bare fordi dere lever lengre, men også fordi dere i gjennomsnitt har en pensjonsinntekt som er 26 prosent lavere enn menn.

Som spare- og investeringsøkonom gleder det meg stort at dere kvinner har langt bedre forutsetninger for å lykkes med egen pensjonssparing enn menn. Studier viser nemlig at dere sitter lengre med investeringene deres, og oppnår dermed langt bedre avkastning enn oss. Sammenlignet med menn lar kvinner seg altså i mindre grad påvirke av dagsaktuelle og kortsiktige hendelser i aksjemarkedet. Mens mange menn forsøker å være smartere enn alle andre, har kvinner større fokus på å unngå å gjøre noe dumt – og det er faktisk det som er smart.

Jeg roper derfor et høyt hurra for de 31 prosent av kvinnene som har valgt aksjefond som spareform. Deretter skal jeg heie mye og lenge på de resterende 69 prosentene som trenger å bli overbevist om at bankkontoen bør legges til side til fordel for en spareform som vil gi en høyere forventet avkastning.

Hva betyr det at du får en høyere forventet avkastning enn på bankkonto? Det betyr rett og slett at du over tid kan forvente å få mer penger. Mer penger betyr at du får en økonomisk trygghet, fleksibilitet og mulighet til å gjøre det du selv har aller mest lyst til.

Men; når skal jeg få tid til å gjøre det jeg selv har aller mest lyst til, tenker du kanskje? I et hektisk familieliv preget av jobb, barn og (barnas?) fritidsinteresser blir det kanskje ikke så mye tid til deg selv? Det «gode liv» blir kanskje stort sett begrenset til ferier og langhelger? Men, en dag kommer dagen hvor du kan leve det gode liv hver dag – for resten av livet.

Jeg tenker naturligvis på pensjonisttilværelsen.

Livet som pensjonist

Jeg har ingen problemer med å forstå at pensjonisttilværelsen virker usannsynlig langt unna for mange. Like fullt vil den på et eller annet tidspunkt komme, og da gjelder det å ha planlagt godt. Ikke nødvendigvis for at du skal leve et liv som pensjonist i sus og dus, men fordi du vil oppleve at inntekten din vil halveres. Med andre ord; tjener du 500 000 kroner den dagen du slutter å jobbe, vil inntekten din reduseres til 250 000 kroner.

Spørsmålet du da må stille deg er om dette vil være nok.

Kanskje burde du også stille deg spørsmålet om hvordan det ville gå med husholdningsøkonomien hvis dagens inntekt reduseres med 50 prosent.

For selv om du går av med pensjon vil du ha nok av faste kostnader knyttet til både bolig, eventuell hytte, bil og livets opphold generelt som skal betales. Skal du i tillegg kose deg litt som pensjonist, kanskje skal du reise til steder som står på din «bucket list», vil du med stor sannsynlighet oppleve at pengene ikke strekker til – selv om du er gjeldfri.

En pensjonisttilværelse med stram økonomi er nok noe de færreste ønsker seg. Derfor er det som sagt viktig å planlegge godt, og starte egen sparing til pensjon så tidlig som mulig.

Men, hvor mye skal du spare, hvor lenge, og hvordan bør du spare?

Det enkleste svaret på dette får du ved å følge dette eksempelet: La oss anta at inntekten din halveres fra 500 000 kroner til 250 000 kroner den dagen du blir pensjonist. La oss deretter anta at du er som nordmenn flest, og ønsker deg en pensjonsinntekt som tilsvarer 70 prosent av lønna du hadde i arbeid. I dette eksempelet vil det tilsvare en pensjonsinntekt på 350 000 kroner. Det vil si at du mangler 100 000 kroner pr. år for å kunne leve det livet du ønsker. Forutsatt at du går av med pensjon da du er 65 år og ønsker en inntekt på 350 000 kroner frem til du er 80 år, vil du ha et behov for å ha spart 1,5 millioner kroner på egenhånd.

Selv om 1,5 millioner kanskje høres mye ut er veien dit kortere enn du kanskje skulle tro. Samtidig viser illustrasjonen under at jo tidligere du starter, jo lavere blir også den månedlige innsatsen. For eksempel må en person på 35 år spare 1 600 kroner pr. måned i aksjefond frem til fylte 65 år. Dette er nær halvparten av hva man må spare dersom man sparer på bankkonto. Til sammenligning må en person på 25 år kun spare 900 kroner pr. måned i aksjefond, og mer enn det dobbelte på konto. Venter man til man er 45 år blir sparebeløpet nødvendigvis høyere, nærmere bestemt 3 400 kroner pr. måned i aksjefond og 5 100 kroner på konto.

Eksempel på hvor mye du må spare per måned på bankkonto eller aksjefond for å oppnå en pensjonsbeholdning på 1,5 millioner kroner ved fylte 65 år.

Forutsetninger: Forventet avkastning på 5,8 prosent i aksjefond og 2 prosent i bank.

 

Min soleklare anbefaling er altså: Spar til pensjon i aksjefond!

Riktignok vil verdien på pengene svinge mer enn på bankkonto, men da må du huske at det er nettopp disse svingningene som skaper avkastningen som gjør det mulig å spare ca halvparten av hva du måtte ha gjort ved pensjonssparing på bankkonto.

En månedlig spareavtale i aksjefond kan du enkelt opprette hos oss i ODIN når som helst. Da vil sparebeløpet bli trukket fra kontoen din på den datoen du måtte ønske – gjerne samme dag som du får lønn. Deretter kan du bare lene deg tilbake og glede deg til alt du skal gjøre den dagen du har fri hver eneste dag.

Jubelen i taket

Helt på tampen vil jeg å dele en historie om en ODIN-kunde som i disse dager nyter pensjonisttilværelsen til fulle takket være en god økonomi. La oss kalle henne for Marie.

I juni 1992 valgte Marie å plassere 78 000 kroner i aksjefondet ODIN Norden. Etter det tenkte hun ikke noe særlig mer på disse pengene.

Ganske nøyaktig 21 år senere – i juni 2013 – kunne vi ringe til Marie og fortelle henne at verdien på investeringen hennes var 1,4 millioner kroner.

Den jubelen som oppsto på andre enden av telefonrøret er ikke mulig å beskrive gjennom tastaturet, men du kan jo selv tenke deg hvilken overraskelse det må være å få beskjed om at du er millionær – og mer til – uten å vite om det.

Etter at den største overraskelsen hadde lagt seg var imidlertid Marie tydelig på at hun ikke trengte pengene sine enda, og lurte derfor på om vi kunne tenke oss å forvalte pengene hennes noen år til. Som sagt, så gjort – pengene ble stående inntil Marie gikk av med pensjon høsten 2016. Da hadde hennes 78 000 kroner vokst til drøye 2,3 millioner kroner.

Hadde Marie isteden plassert sine 78 000 kroner på bankkonto hadde saldoen på kontoen hennes vært drøye 200 000 kroner – altså ca 2,1 millioner kroner mindre.

Poenget med denne historien er ikke å skryte av avkastningen i ODIN Norden.
Poenget er derimot å skryte av Marie og andre kvinner som sparer i aksjefond.

For; hadde Marie oppført seg som en mann, hadde hun sannsynligvis ikke vært i nærheten av å få den avkastningen hun gjorde. Istedenfor å “glemme” pengene hun investerte hadde hun som nevnt heller fulgt nøye med på investeringen sin, latt seg påvirke av kortsiktige hendelser, og ikke minst gjort utallige forsøk på å være smartere enn alle andre – både med tanke på fondsvalg og timing av markedet.

I løpet av de 24 årene Marie var kunde hos oss var hun vitne til Asia-krisen, flere konflikter i Midt-Østen, dot.com-bobla som sprakk, terrorangrepet 11.september 2001 og finanskrisen i 2008 – i tillegg til en lang rekke mindre hendelser som med stor sannsynlighet hadde bidratt til både nervøsitet og urasjonelle avgjørelser hos en mann.

Marie derimot – hun fortrakk ikke en mine.

Spar i fond og glem det

For å lykkes med fondssparing må du derfor holde hendene foran både øynene og ørene. Det vil alltid være avisoverskrifter som preges av både politikk, krig, ebola og generell pest eller kolera, men det er ikke dette som driver aksjemarkedet over tid. Verdiskapingen i aksjemarkedet oppstår nemlig som en konsekvens av den verdiskapingen som skjer i næringslivet og samfunnet for øvrig hver eneste dag.

Et kjent, men kanskje ikke kjært, ordtak er at «børsen har nådd toppen.» Fra mitt ståsted er dette hundre prosent feil. Børsen vil aldri nå toppen. Børsutviklingen drives nemlig ikke av gambling, spekulasjon og kortsiktige markedsbevegelser, men av at alle vi som bor på denne kloden – og vi blir stadig flere – vi trenger hver eneste dag mat, klær, elektrisitet, drivstoff, medisiner og alskens andre varer og tjenester. Det betyr at selskapene vil produsere mer, og de vil selge mer – og dermed tjener de mer penger. Samtidig bidrar ny teknologi til at selskapene blir mer effektive.

I sum fører det – kort fortalt – til at selskapene blir mer verdt, og at aksjekursene stiger. Dermed stiger også verdien på fondsandelene dine.

Med andre ord – har du tro på at verden skal gå fremover trenger du ikke å være skeptisk til å ta del i aksjemarkedet. Da tar du nemlig del i den verdiskapingen som skjer rundt deg hver eneste dag.

Med ønske om en fantastisk 8.mars!

Bli med 17 277 andre og få ferske innlegg fra bloggen på epost. Du kan melde deg av når du vil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *