Spare- og investeringsøkonom Victoria Terjesen gir deg 3 tankefeller du går i når du skal spare til pensjon

3 tankefeller du går i som koster deg dyrt

Vi er gjerne vår egen verste fiende når det gjelder penger. Spare- og investeringsøkonom Victoria Terjesen ser her på vanlige feil du gjør når du skal spare til pensjon, og hvordan du kan unngå dem.

Du er ikke så rasjonell som du tror. Det skyldes noen mentale snarveier i hodene våre, som var fine å ha da vi bodde i huler – vi kaller dem tankefeller. I dag derimot spenner de bein på oss når vi prøver å spare til pensjon, forklarer spare- og investeringsøkonom Victoria Terjesen.

Grunnen til at du er dårlig med penger ligger i evolusjonen

– Tenk på slektningene dine fra steinalderen, som var avhengig av jakt. Det fantes ikke kjølige lagringsmuligheter, så når de først fanget noe spiste de grådig. De kunne ikke regne med mat hver dag. Å spare til fremtiden faller oss dermed ikke naturlig. Jeg tror mange ønsker å spare til pensjon, men fristelsen for å bruke i dag er større. Vi er nemlig mestere i å lure oss selv når det gjelder penger og økonomi.

Ingen er så gode til å lure oss som vår egen hjerne.

1. Fremtidsfellen

Fremtidsfellen handler om å foretrekke en belønning i dag fremfor i morgen.

Eksempel: De fleste velger å få 500 kroner i dag fremfor 550 kroner neste uke. Vi foretrekker belønning nå. Men hvis vi kan velge mellom 500 kroner om fire uker eller 550 om fem så velger de fleste det siste alternativet. Vi klarer nemlig å tenke rasjonelt når det ikke går utover dagens forbruk.

– Det er en tendens de fleste av oss har. Dessverre resulterer det i kortsiktig adferd på bekostning av hva som er best for deg over tid. Som når du skal spare til pensjon, men finner ut at du vil bruke pengene på en sydentur i stedet. Da passer det dårlig at det du vil få i pensjon fra staten sannsynligvis ikke vil dekke livsstilen du ser for deg som pensjonist, sier Victoria.

Slik unngår du å gå i fremtidsfellen

Det gjelder å ha disiplin i stedet for å rote bort pengene på tull.

– Heldigvis er det lett å gjøre gode valg, så lenge du ikke opplever at det går utover forbruket i dag. Du kan “lure” deg selv til god spareatferd ved å sette opp faste trekk for fondssparingen i nettbanken på lønningsdagen eller å takke ja til inflasjonsjustering av spareavtalen hos ODIN. Da er det enklere både å komme i gang og opprettholde sparingen over tid.

Les også: Slik kommer du enkelt i gang med fondssparing

2. Ankereffekten

Ankereffekten

Ankereffekten handler om at du har en tendens til å legge for stor vekt på et enkelt holdepunkt når du skal gjøre en besultning.

Eksempel: En gruppe mennesker ble bedt om å gjette hvor mange FN-land det er i Afrika, men først måtte de snurre et lykkehjul med tall fra 0-100. De som fikk lave tall på lykkehjulet gjettet få FN-land, mens de som fikk høye tall, gjettet på at det var betydelig flere FN-land i Afrika. Vi legger ubevisst mye vekt på et holdepunkt når vi skal ta en beslutning.

– Si du er usikker på hvor mye du bør spare månedlig til pensjon, og spør en kollega som sparer i fond. Hvis kollegaen sparer 1000 kroner i måneden blir det holdepunktet du justerer spareavtalen etter, og kanskje ender du på 800 kroner. Det er naturlig da holdepunktet ditt for hva som er lurt å spare til pensjon er rundt tusenlappen. Da er det surt om du i realiteten må spare 3 000 kroner månedlig for å få pensjonstilværelsen du ønsker, sier Victoria.

Slik reduserer du sjansen for å gå i ankereffekten

Det hjelper å være bevisst på at denne tankefellen finnes der ute.

– Du bør derfor tenke deg godt om og undersøke fakta før viktige beslutninger tas. Hvor mye bør du spare til pensjon hver måned? Da holder det ikke bare å spørre noen, som kanskje har andre økonomiske forutsetninger enn deg selv. I stedet bør du finne ut hva du trenger for å leve livet du ønsker som pensjonist. Sjekk fakta, fremfor å anta at du har rett.

3. Fremstillingseffekten

Fremstillingseffekten handler om at hvordan noen ordlegger seg har betydning for hvordan du tolker budskapet, og deretter handler.

– Si du får beskjed om at du kan forvente 60 prosent av dagens lønn i pensjon. Det høres jo greit ut tenker du? Men prøv å snu på det. Det betyr jo i praksis at inntekten kuttes med 40 prosent! Er det greit? Hvis du har 25 000 kroner utbetalt i måneden etter skatt, skal du plutselig klare deg på 15-17 000 kroner, litt avhengig av skatten. Åssen tror du det går?, spør Victoria.

Reduser sjansen for å rammes av fremstillingseffekten ved å være bevisst

Som med ankereffekten, hjelper det å være klar over at fremstillingseffekten finnes.

– Et tips er å snu på utfordringene du stilles ovenfor. Still deg selv kontrollspørsmål: Ville du gjort eller sagt noe annet om du fikk det presentert på en annen måte? Hvis du synes 60 prosent av lønnen som pensjonist er greit, prøv å snu på det å se hvordan det ville føles å kutte utgiftene med 40 prosent. Det vil være ubehagelig for mange, selv om det matematisk er det samme.

Vi liker å tro at vi gjør avgjørelser basert på fakta. Dessverre påvirkes vi oftere enn vi liker av hvordan ting blir lagt frem for oss. Det gjelder derfor å vite om disse tre tankefellene, og hvordan du kan redusere sjansen for å bli offer for dem, avslutter Victoria.

Bli med 17 277 andre og få ferske innlegg fra bloggen på epost. Du kan melde deg av når du vil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  1. Geir Haugeberg - 10 apr, 2018

    Hei Victoria
    Bra innlegg. Når det gjelder din refleksjon vedr evolusjonen så ble det styrt av to hormoner og overlevelse. Å spise mye når mat var tilgjengelig var nødvendig. Vi lagret maten ved hjelp av insulin for å kunne bruke den seinere i magrere tider. Det var ikke av grådighet men fysiologisk nødvendig. Det neste var din henvisning til de som ikke kunne vente. Antar det er marshmallow testen du henviser til. Ekstremt spennende. Ha en fortryllende dag Victoria.