Dette betyr statsbudsjettet 2019 for lommeboken din

Norge går godt. Investeringene er høye, flere kommer i jobb, det satses på jernbane og vei og grønne alternativ for et mer bærekraftig næringsliv er løftet høyt på agendaen.

Samtidig er eiendomsprisene høye. Økende gjeld i husholdningen gjør oss mer sårbare for renteøkninger og uro i en stadig mer globalisert økonomi.

I denne økonomiske virkeligheten ble statsbudsjettet for 2019 nylig vedtatt. De tre regjeringspartiene sammen med KrF har blitt enige om en rekke hovedpunkter som kan påvirke din økonomi for neste år – i tillegg til at vi kanskje kan få nyte sang fra det foreslåtte NRK-koret.

1. Øker aksjerabatten ytterligere for de med formuesskatt

Aksjerabatten øker med fem prosent og blir dermed på 25 prosent i 2019 (0% i 2016) for de som er i formuesposisjon. Det betyr at dersom du har 100 000 kroner i et aksjefond, så vil bare 75 000 kroner tas med i grunnlaget for formuesskatt i 2019.

– Det blir derfor mer attraktivt å investere i aksjer og aksjefond, som gir folk flest muligheten til å være med på verdiskapningen som skjer rundt oss i samfunnet. Dette synes jeg er særlig positivt for oss nordmenn som har godt over 6 000 milliarder i bolig. Det er ikke i betong og takstein verdiskapningen skjer, og det kan i tillegg bidra til å dempe noe av prispresset i boligmarkedet, sier spare- og investeringsøkonom Victoria Terjesen.

Mindre attraktivt å investere i utleiebolig

Til sammenligning står formuesrabatten på boligen du bor i og fritidsbolig stille (henholdsvis 75 og 70 prosent). Det er gode nyheter for de som ønsker å minske gapet mellom investeringer i selskaper og investeringer i eiendom.

Fordelene med aksjesparekonto har du nok hørt om det siste året. En av grunnene er at du får utsatt beskatning på gevinster i aksjer og aksjefond. I tillegg kan du sjonglere med skjermingsfradrag og innskudd. Dette gir gode muligheter for å få avkastning på det som i realiteten er statens penger.

– Regjeringen ønsker å gjøre det mer gunstig å investere i aksjer og aksjefond, og mindre attraktivt å investere i eiendom. Så da formuesskatten for sekundærbolig ble skjerpet fra 2017, kom det skattelettelser og bedre ordninger for de som eier aksjer og aksjefond.

2. Lavere inntektsskatt

Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap reduseres for fjerde år på rad fra 23 prosent til 22 prosent. Men samtidig økes trinnskatten nesten tilsvarende. Men vinningen går ikke helt opp i spinningen. Den såkalte marginalskatten, altså skatten som betales av den siste kronen du har tjent, vil uansett bli lavere for de aller fleste av oss:

– Kort fortalt vil det bli høyere skatt for høytlønnede. De som tjener mer enn 965 300 må belage seg på å betale mer skatt enn det som opprinnelig var foreslått, sier Victoria.

3. Dyrere boliglån, men økt bunnfradrag i formueskatten

Punkt to om kutt i skatt på alminnelig inntekt får følger for de av oss med med boliglån. Du får lavere fradrag for rentene du betaler på lånet.

– Ettersom skatten på alminnelig inntekt reduseres så betyr også det at vi får mindre fradrag på rentene. Dermed blir det dyrere å ha lån. Dette er negativt for de som har mye gjeld i forhold til inntekten, og positivt for de med lite gjeld i forhold til inntekt, forklarer Victoria.

Hvis du har lite lån er boligen din et viktig formuesobjekt for deg. Da kan det være greit å notere seg at bunnfradraget, altså det beløpet som trekkes fra før formuesskatten beregnes, øker til 1,5 millioner (3 millioner for ektefeller).

4. Har du barn i barnetrygd-alder?

For første gang siden 1996 blir det økning her. 83 kroner mer i måneden ble flertallet på Stortinget enige om.

Andre gledelige nyheter i familiekategorien er ifølge Aftenposten at kommunene får 450 millioner mer for å finansiere bemanningsnormene i barnehager og grunnskolen. Dessuten økes engangsstøtten til fødende fra 63 000 til 83 000 kroner.

5. Glad i netthandel fra utlandet?

Da er du ikke alene. Grensen for hvor mye du kan handle før det blir toll og avgifter økte for noen år tilbake fra 200 til 350 kroner. Siden har netthandel med utlandet eksplodert til norske butikkers fortvilelse.

Neste år blir dermed det siste året du kan netthandle toll og avgiftsfritt. Fra 1. januar 2020 blir det moms på alle varer fra utlandet i tillegg fortollingsavgift.

6. Apropos utlandet

Vi nordmenn liker å reise, og en ofte utskjelt avgift de siste årene har vært flyseteavgiften på 83 kroner. Denne skrotes, men erstattes av et nytt oppsett:

• Reiser ut av Europa får en avgift på 200 kroner
• Flyr du innenlands eller innen Europa er avgiften på 75 kroner

7. Hvordan blir 2019 for livsnyterne blant oss?

Liker du sjokolade er det gode nyheter, mens resten får stort sett økte avgifter i 2019. Alkoholavgiftene øker med 1,5 prosent for brennevin og 1,4 prosent for vin. Snus øker med 1,9 prosent, mens sigaretter, sigarer og tobakk går opp 1,5 prosent.

Sukkeravgiften har fått mye oppmerksomhet det siste året. Til tider får man inntrykk av nordmenn har stått i kø over til Sverige for å hamstre godis.

– Avgiften på sjokolade- og sukkervarer er ikke godt nok utformet. Hvilke produkter som er omfattet og ikke, kan fremstå som vilkårlig. Denne utfordringen ble forsterket da avgiften ble økt som en del av budsjettforliket i fjor, fordi det økte skillet mellom produkter som er avgiftspliktige og andre lignende produkter som ikke er avgiftspliktige, sa finansminister Siv Jensen (Frp) til E24 da forslag til statsbudsjett ble fremlagt, sier Victoria.

Kort oppsummert betyr dette at sjokolade og andre sukkervarer går ned, men endringen omfatter ikke drikkevarer som brus og saft.

8. Pensjon er viktig for alle oss

Blant oss finner vi mange selvstendig næringsdrivende, og for de er det gode nyheter i statsbudsjettet.

Grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for næringsdrivende økes «til 7 prosent av beregnet personinntekt fra næring mellom 96 883 kroner og omtrent 1,2 millioner kroner.

– Selvstendig næringsdrivende får spare mer til pensjon med gunstige skattebetingelser og dette er en fin måte å gi de om lag 200 000 selvstendig næringsdrivende mer like muligheter for pensjonssparing som de som er ansatt, sier Victoria.

9. Hva så med NRK-koret?

I avtalen mellom KrF og Høyre, Frp og Venstre, heter det følgende:

«Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelsen av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK som etter modell fra Kringkastingsorkesteret skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på høyt nivå.»

Vi tar ikke stilling for eller imot. Men en ting kan vi vel enes om i desember. Kor er fantastisk julemusikk, avslutter Victoria.