Krig i Europa og nå krig i Midtøsten. Her forklarer vi hva dette kan bety for aksjemarkedet og deg som sparer i fond.
Nyhetsbildet er preget av kriser og krig. Utviklingen i Midtøsten er alvorlig og dramatisk, og våre tanker går til de som lider som følge av dette. En slik krise setter også sitt preg på aksjemarkedet, som har utviklet seg svakt den siste måneden.
– Også aksjemarkedet misliker usikkerhet som dette. Du bør derfor være forberedt på at vi kan få en periode med større svingninger enn normalt, sier investeringsdirektør Alexander Miller i ODIN Forvaltning.
Hvis krigen forblir lokalt, og ikke eskalerer til en regional storkrig, vil konflikten neppe ryste de globale aksjemarkedene. Frykten er en eskalering som vil ramme oljeproduksjonen – og føre til kraftig økning i oljeprisen, med de følger det kan få for verdensøkonomien.
– Krigen i Gaza øker sannsynligheten for et nytt oljesjokk. Det ville vært dårlig nytt for en global økonomi som sannsynligvis står foran en økonomisk nedtur, sier Miller.
Det aller verste scenarioet er hvis Iran blir direkte involvert i konflikten.
– Det er flere mulige utfall av denne konflikten. Men hvis utfallet skulle bli at USA eller Israel prøver å ødelegge atominfrastruktur i Iran, kan hele Midtøsten eksplodere, og oljeprisene kan stige til 150-200 dollar, sier investeringsdirektøren.
Høyere oljepriser nå vil være svært uheldig i en økonomi som sliter med høy inflasjon og svak vekst.
– Kombinert med de høye rentene, kan dette øke faren for at økonomien blir virkelig svak i løpet av 2024. Markedet synes ikke å tro på at et oljesjokk er veldig sannsynlig nå, men faren for en eskalering av krigen og en kraftig oppgang i oljeprisen har uansett økt de siste dagene.
Krigen i Gaza øker sannsynligheten for et nytt oljesjokk. Det ville vært dårlig nytt for en global økonomi som sannsynligvis står foran en økonomisk nedtur. (FOTO: Joel Carillet via Getty Images)
Kortsiktig sparing hører ikke hjemme i aksjemarkedet
Utfordringene i verden står altså i kø. Betyr dette at tiden er inne for å selge deg ut av aksjefond?
Hvis du skal spare i mange år, er det ingen grunn til å gjøre endringer i fondssparingen som følge av dette, mener spare- og investeringsøkonom Martin Graftås.
– Hvis du har lagt en god spareplan, er det endringer i din egen økonomi eller sparemål som bør være avgjørende for om du bør endre eller fravike spareplanen, ikke utviklingen i markedene, sier han.
Med et langsiktig perspektiv, som du bør ha hvis du skal spare i aksjefond, betyr det ikke så mye hvis markedet skulle falle midlertidig. Det kan faktisk være en fordel, siden du gjennom en månedlig spareavtale kan kjøpe deg inn på lavere kurser, som kan stige i verdi når markedet går oppover igjen. Har du derimot dårlig tid, eller er avhengig av å kunne ta ut pengene dine på kort varsel, vil det samme fallet i aksjemarkedet kunne slå uheldig ut.
– Hvis du har et kort tidsperspektiv, kan du risikere å måtte selge deg ut på et dårlig tidspunkt, fordi du ikke har tid til å vente til markedet stiger igjen. Hvis du trenger pengene i nærmeste fremtid, bør du vurdere å spare på konto isteden. Kortsiktig sparing hører ikke hjemme i aksjemarkedet, sier Graftås.
– Hvis du har lagt en god spareplan, er det endringer i din egen økonomi eller sparemål som bør være avgjørende for om du bør endre eller fravike spareplanen, ikke utviklingen i markedene, sier spare- og investeringsøkonom Martin Graftås.
Aksjemarkedet er ikke gambling
Krig og uroligheter er dessverre ikke noe nytt fenomen, verken i Europa eller i resten av verden. Historien er full av tragedier, men den langsiktige avkastningen i det globale aksjemarkedet har likevel vært god.
– Til tross for utallige kriger, konflikter og kriser, har det globale aksjemarkedet steget med rundt 11.000 prosent de siste 50 årene, tilsvarende en årlig gjennomsnittlig avkastning på nesten 10 prosent, sier Graftås.
Vi vet ikke om det samme vil skje denne gangen. Men det viser hvordan det globale aksjemarkedet har ristet av seg tragedier.
– Det er viktig at du ikke gjør noe overilt med sparingen din i perioder som dette. Sannsynligvis startet du å spare i fond fordi du ønsker å oppnå en god avkastning, som for eksempel kan spe på din egen pensjon, eller bidra til at barna dine får en god start på det voksne livet. Skal disse sparemålene være mulige å oppnå, er det viktig at du holder deg til den opprinnelige planen, uavhengig av hva som måtte skje rundt oss, sier spare- og investeringsøkonomen.
I perioder som er preget av usikkerhet, er det ekstra viktig å huske på hva aksjemarkedet faktisk er – nemlig et speilbilde av den verdiskapingen som skjer i næringslivet og samfunnet for øvrig hver eneste dag.
– Så lenge vi fortsatt har befolkningsvekst, velstandsøkning og generell utvikling innen alt fra teknologi til medisin, vil verden gå fremover – og selskapene vil tjene mer penger. Selskaper som tjener mer penger blir over tid belønnet med stigende aksjekurser, noe som slår rett inn på verdien av fondsandelene dine i form av avkastning til deg, forklarer Graftås.
Til tross for kriger, konflikter og kriser, har det globale aksjemarkedet steget med rundt 11.000 prosent de siste 50 årene, tilsvarende en årlig gjennomsnittlig avkastning på nesten 10 prosent. Grafen viser aksjeindeksen MSCI World Net Return i norske kroner.
Psykologien kan spille deg et puss
Det å ha en langsiktig plan for sparingen, definere hvor stor risiko du tåler, for så å holde fast, viser seg gang på gang å være en vinneroppskrift.
Hvorfor er det likevel slik at enkelte tar irrasjonelle valg på vegne av sparepengene sine når tidene blir urolige?
– Studier viser at vi opplever tap dobbelt så sterkt som vi opplever gevinster. Eller som nobelprisvinner Daniel Kahneman sa i 1979, «Tap truer mer enn gevinster», sier Graftås.
Sagt på en annen måte; hvis du taper 1000 kroner, vil tapet veie tyngre enn gleden du opplever ved å tjene 1000 kroner.
Kahneman omtaler denne adferden som «tapsaversjon», og den er drevet av hvordan vi mennesker tar beslutninger.
– Heldigvis er de aller fleste som sparer i fond i utgangspunktet langsiktige. Er det 20 år til du skal gå av med pensjon, er det altså dumt å selge fondsandelene dine etter bare fire år fordi en konflikt oppstår, at børsene faller, eller at fondene du har valgt utvikler seg svakere enn hva du hadde håpet, sier han.
En ting er naturligvis den negative effekten ved at du slutter å spare til et formål som du er helt avhengig av å spare til. En annen ting er at taktikken med å selge deg ut når børsene faller, for så å kjøpe deg inn igjen når markedene er positive, kan vise seg å bli en dyr affære.
Umulig å time markedet
– Den største tabben du gjør i urolige tider, er å selge fordi du blir redd eller fordi du skal være «lur» og forsøke å time markedet. Det er umulig å vite når et børsfall vil starte, hvor lenge det vil vare, eller hvor dypt det vil falle, sier Graftås.
Som regel ender du opp med å både selge for sent og å komme deg inn i markedet igjen for sent. Du blir altså med et godt stykke ned, og kommer deg ikke inn igjen før børsene har steget mye. I sum hadde du altså kommet mye bedre ut av det ved å sitte gjennom den urolige perioden.
Nettopp dette gjenspeiles i analyser fra det amerikanske analysebyrået Dalbar. De viser at en gjennomsnittlig amerikansk investor har oppnådd en årlig mindreavkastning på 2,8 prosent i perioden 1993 til 2022 sammenlignet med den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500.
– 2,8 prosent høres kanskje ikke så mye ut. Men å gå glipp av disse 2,8 prosentene hvert eneste år i 30 år, medførte at avkastningen på en investering på 100.000 ble under halvparten av det avkastningen var for S&P 500, sier Graftås.
Som følge av tapsaversjon med tilhørende uheldig adferd, endte en gjennomsnittlig amerikansk investor opp med kun halvparten så stor avkastning som den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500. (Kilde: Dalbar QAIB 2023: Investors are still they own worst enemies)
Forklaringen på at en gjennomsnittlig amerikansk investor kun endte opp med halvparten, er tapsaversjon med tilhørende uheldig adferd.
I løpet av den nevnte perioden har verden vært gjennom mange dramatiske hendelser, som alle har bidratt til å sette følelseslivet til investorene i spill, med tilhørende irrasjonelle handlinger.
– Hvis du skal unngå å være din egen avkastnings verste fiende, bør du holde deg til planen, så lenge du sparer i fond som er valgt ut ifra deg og din situasjon. Det vil si fond som ikke svinger mer enn du er komfortabel med, og som vil gi en god nok avkastning til at du vil kunne realisere det du måtte ha av behov og planer i fremtiden, sier Graftås.
Selv om aksjemarkedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ. Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter. Disse er tilgjengelig på www.odinfond.no.