De fleste fondsforvaltere, herunder ODIN, ønsker å investere i selskaper med god ledelse. Men hva er egentlig «god» ledelse? Kanskje ikke helt hva du trodde.
På spørsmålet om hva som karakteriserer god ledelse vil nok mange svare evnen til å engasjere og inspirere ansatte. Andre vil svare at god ledelse vil etablere en robust strategi og stake ut riktig kurs for virksomheten. Eller å beholde et sunt kostnadsnivå og investere for fremtiden. Hva med karisma og tilhørende talegaver? Hvis slike ledere i tillegg er flinke til å presentere selskapet for investorer, har vi vel med en god ledelse å gjøre?
Som investor er det lett å bli sjarmert av ledere med store visjoner og konkrete målsetninger. Men en investors suksess er den langsiktige meravkastningen på selskapets aksje. Da er ikke nødvendigvis noen av momentene ovenfor blant de viktigste trekkene en skal lete etter. Det er noe langt mer kjedelig.
Ledere som investorer
I boken «The Outsiders» tar forfatter William Thorndike for seg særtrekk ved svært suksessfulle ledere i amerikansk forretningshistorie. Han har sett på åtte ledere som har styrt ulike selskaper i 20 til 43 år og som har utmerket seg med ekstraordinær kursutvikling på selskapenes aksjer. Over en 25-årsperiode gav aksjene i disse selskapene i snitt hele 30 ganger høyere avkastning enn det amerikanske aksjemarkedet.
Og hva var fellesnevneren blant disse lederne som førte til en aksjekursutvikling uten sidestykke?
Jo, de er usedvanlig gode på å investere kapitalen riktig, såkalt kapitalallokering. Selv om lederne har svært ulik bakgrunn og erfaring – og nokså forskjellig lederstil – så har kursutviklingen kommet fra deres evne til å disponere kapitalkildene riktig og sette denne kapitalen i arbeid til høy avkastning. Det er interessant at selskapene opererer i vidt forskjellige bransjer.
Eksepsjonelle pengeflyttere
En leder har tre kapitalkilder til disposisjon; egenkapital, gjeld eller selskapets egne frie kontantstrøm. Denne kapitalen kan settes i arbeid på fem ulike måter.
Den kan brukes til å:
- investere i virksomheten
- betale tilbake eierne i form av utbytte
- betale ned gjeld
- kjøpe andre selskaper eller
- kjøpe tilbake egne aksjer
Det avgjørende er hvilken kapitalkilde som tappes, til hvilken tid og hvor kapitalen settes i arbeid. Det er det om er bestemmer en leders suksess om målet er høyest mulig avkastning for aksjonærene.
Unngår rampelyset – lar resultatene tale for seg
Andre fellesnevnere bak de suksessfulle lederne, hvorav Warren Buffett som leder av Berkshire Hathaway var en av dem, var at de verken var spesielt karismatiske eller interessert i rampelyset. Ingen hadde ledererfaring. Dette er ikke forretningsverdenens svar på rockestjerner. De bruker nesten ingen tid på ekstern kommunikasjon. Ingen snakker med «Wall Street».
Tross dette, eller kanskje nettopp på grunn av dette, har de konsentrert seg om å disponere kapitalkildene riktig og sette kapitalen i arbeid til høy avkastning. Dette har gjort det svært attraktivt å være aksjonær i deres selskaper. Dette er ledere som i det stille har vært eksepsjonelle på kapitalallokering.
Til sammen har altså de åtte i gjennomsnitt skapt en avkastning på mer enn 30 ganger indeksavkastningen i de 25 årene! De har valgt en desentralisert struktur på sine virksomheter hvor nær sagt alt operasjonelt ansvar delegeres til betrodde undersåtter.
Kapitalallokeringen, derimot, er det ene og alene lederne som har hatt ansvaret for. Enkelte av selskapene de leder kjøper tilbake egne aksjer i stort omfang på riktig tidspunkt. Andre selger store deler av virksomheten og investerer i helt andre forretningsområder – igjen på helt riktig tidspunkt. De vet når de skal sette penger i arbeid, hvor de skal investere og hvordan det skal finansieres. Resultatene er ekstraordinære. Å kunne finne og investere sammen med denne typen ledere er drømmen for enhver fondsforvalter. For oss i ODIN er selskapets investeringer og avkastning på kapitalen det viktigste kriteriet. I det lange løp er dette viktigere enn store ord.
Som Warren Buffet, fritt oversatt, selv har sagt:
«Det er nesten umulig å betale for mye (for aksjen) som ledes av de virkelig ekstraordinære lederne».