Hvorfor tror mange at prisveksten øker når renten heves? Og hvor høy prisvekst er det greit å ha? Her gir renteeksperten en kjapp innføring i et tema store deler av befolkningen er usikre på, ifølge en undersøkelse fra Norges Bank.
Norges Bank har økt styringsrenten 12 ganger i løpet av under to år, og det ligger an til en ny renteheving i september. De fleste har kjent kostnadsøkninger og høy prisstigning på kroppen. Men hvorfor sentralbanken har økt renten, og hva økningene vil føre til, er det mange som ikke har kjennskap til. Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av Norges Bank om hva folk flest vet om pengepolitikken og økonomiens virkemåte.
Hva vet folk om hvordan renten virker?
Undersøkelsen ble gjennomført i fjor høst, men resultatene ble presentert på Norges Banks fagblogg «Bankplassen» tidligere i år.
«Et interessant resultat var at over halvparten av de spurte mente at prisveksten ville øke hvis renten ble satt opp, motsatt av hvordan sentralbanker tradisjonelt tenker at renten virker», heter det i blogginnlegget.
Renteforvalter Mariann Stoltenberg Lind i ODIN Forvaltning er ikke overrasket over resultatet – som i verste fall kan tolkes som at mange tror Norges Bank har forsterket problemet med høy prisstigning.
– Det vitner om at Norges Bank kan ha en kommunikasjonsutfordring. Sentralbanken forsøker jo nettopp å bekjempe den høye prisstigningen. Men det er nærliggende å anta at resultatet skyldes at folk har svart det de faktisk har observert, sier hun.
Siden det tar lang tid før du ser virkningene av renten på prisveksten, vil økte renter ofte sammenfalle med høy prisvekst. Den første renteøkningen kom allerede høsten 2021. Styringsrenten er gradvis hevet fra null til fire prosent, men prisveksten har tidvis vært rekordhøy i perioden – og var 5,4 prosent i juli, målt mot samme måned i fjor.
– Sammenhengene i økonomien er komplekse, og det tar lang tid før du ser alle virkningene av renteøkningene. Men enkelt forklart er det prisveksten som har «skylden» for renteøkningene. Renten settes opp for at folk ikke skal etterspørre enda flere varer og tjenester og dermed bidra til at alt blir enda dyrere, forklarer Stoltenberg Lind.
Slik svarte folket
Norges Banks undersøkelse indikerer videre at folk i større grad forstår hvordan renten påvirker arbeidsledighet, kronekurs og forbruket.
Over halvparten av de spurte i Norges Banks undersøkelse mente at prisveksten ville øke hvis renten ble satt opp, motsatt av hvordan sentralbanker tradisjonelt tenker at renten virker. Svar «enig/delvis enig» gitt som andel i prosent.
– Forholdet mellom rentehevinger og prisvekst synes å være det vanskeligste å forstå. Undersøkelsen tyder på at majoriteten av befolkningen har kjennskap til at folk normalt vil redusere sitt forbruk når styringsrenten går opp, og at kronen normalt vil styrke seg, sier Stoltenberg Lind.
Renteeksperten forklarer hvordan renteøkning virker i økonomien:
- Når rentenivået øker blir det dyrere å betjene lån, og da vil mange husholdninger få mindre penger til forbruk og investeringer.
- Det blir også mindre interessant for mange bedrifter å investere, fordi lån blir dyrere å betjene, samtidig som etterspørselen etter varene og tjenestene de produserer går ned.
- Mindre etterspørsel kan føre til lavere produksjon og færre i jobb, altså flere arbeidsledige, hvilket igjen kan føre til at lønnsveksten og prisveksten dempes.
- Når renten øker blir det også mer attraktivt å investere i norske kroner, alt annet likt. Det bidrar i retning av sterkere krone, som vil dempe importert prisstigning og hjelpe Norges Bank i retning av inflasjonsmålet.
Hva betyr inflasjon – og hva er inflasjonsmålet?
Når prisene på varer og tjenester går opp over tid, kaller vi det gjerne inflasjon.
– I Norge bruker vi konsumprisindeksen (KPI) for å måle inflasjonen. Indeksen beskriver den gjennomsnittlige utviklingen i prisene på ulike varer og tjenester som kjøpes av husholdningene i Norge, forklarer Stoltenberg Lind.
Norges Banks hovedoppgave i pengepolitikken er å sikre lav og stabil inflasjon, og målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Undersøkelsen viser imidlertid at mange ikke har kjennskap til dette.
«Undersøkelsen viser at om lag 40 prosent av befolkningen vet at inflasjonsmålet ligger mellom 1 og 3 prosent. Det er en fordel at folk kjenner til hva måltallet for inflasjonen er, men det er trolig ikke avgjørende å vite at målet er akkurat 2 prosent for at forventningene skal holde seg lave og stabile», heter det i innlegget på Norges Banks fagblogg «Bankplassen».
Det er viktig for sentralbanken at folks forventninger om prisveksten holder seg lave og stabile. Årsaken til det er at forventninger om fremtidig prisstigning påvirker hvilke priser som settes på varer og tjenester allerede i dag. Høye prisforventninger bidrar til høy prisvekst, og omvendt. For eksempel vil bedrifter gjerne sette sine priser høyere hvis de venter at alle andre priser vil stige mye enn hvis de venter at prisveksten vil bli lav. Tilsvarende kan det påvirke arbeidstakernes krav om høyere lønn.
Les også artikkelen «Enkelt forklart får du betalt for å ha boliglån».
Vil du bli kontaktet av en av våre rådgivere? Klikk her
Logg inn i ODIN Online her