Noen ganger handler det om å sitte stille

I etterpåklokskapens lys er det fort gjort å fortvile over alle de gode investeringene man gikk glipp av. Når man ser en aksje som har tidoblet seg er det i ettertid lett å tenke at det der var en «no-brainer», som man skulle ha investert i hvis man bare hadde fulgt litt bedre med:

«Hvorfor skjønte jeg ikke at Google var det nye store da de kom på børs i 2004? Hadde jeg skjønt det og investert 10 000 kroner, hadde jeg sittet med 200 000 kroner i dag.»

Slikt er lett å si.

Det hadde vært hyggelig om vi hadde valgt å investere penger i Google-aksjen 2004, men det er ikke sikkert vi hadde sittet igjen med 20 ganger investeringen i dag likevel.

Sjansen for å ha sittet investert i Google frem til i dag er liten

For selv om vi hadde tvilt oss frem til at Google var verdt en investering allerede i 2004, på tross av høy usikkerhet om fremtidig inntjening og mange risikomomenter, hadde nok troen blitt testet mange ganger etter det.

Kanskje hadde vi i 2006, benyttet oss av den sterke kursutvikling, slått oss på brystet og cashet inn 40 000 kroner? Eller hvis vi hadde holdt ut lenger enn det hadde vi kanskje likevel kastet kortene under finanskrisen, tatt 30 000 kroner og takket for oss? Hadde vi klart å komme oss gjennom finanskrisen hadde det vært tungt å se 50 000 kroner bli til 37 000 kroner i børsfallet våren og sommeren 2011, og det hadde vært fristende å selge for 54 000 kroner når aksjen igjen var tilbake på «all-time high» i januar 2012.

Det handler ikke bare om å finne de beste selskapene

Gode investeringer dreier seg ikke bare om å identifisere vinnerne. Det handler også om å ha is i magen, om å ikke glemme renters rente og om å ikke la frykten ta overhånd når det ser litt mørkt ut.

Noen ganger handler det bare om å sitte stille.

Det er lettere sagt enn gjort.

Diagram: Utviklingen i Google sin aksjekurs siden børsnoteringen i august 2004.