Rekkefølgebestemmelse

Spiller rekkefølgen på avgjørelsene noen rolle, selv om sakene ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre?

Ja, mener tre forskere[1]. Dersom flere beslutninger i typiske ja- eller nei-saker (binære utfall) har gått i én retning, er det større sannsynlighet for at det går den andre veien i neste sak. I statistikk kalles dette autokorrelasjon og innebærer at det aktuelle utfallet er påvirket av foregående utfall.

I en del tilfeller bør vi ikke se autokorrelasjon; hos dommere i jus og sport eller blant lånefunksjonærer i bankene. Men likefullt forekommer dette, skal vi tro forskerne Chen, Moskowitz, og Shue, som finner klare bevis for at rekkefølgen på beslutninger kan ha betydning for innvilgning av asyl og lån.

Dette er saker som er individuelle og dermed burde ha tilfeldige rekkefølge på utfallene, på samme måte som rekkefølgen på myntkast, der utfallet av neste kast er uavhengig av det forrige. Alle rekkefølger vil være like sannsynlig og vi vil derfor ikke finne autokorrelasjon. Dommeravgjørelser i sport skal heller ikke være påvirket av tidligere hendelser. Forskerne finner likevel klare tegn til det i baseball.

Selv om alle de tre ovennevnte eksemplene altså burde ha helt tilfeldig rekkefølge på utfallene, finner forskerne at en signifikant andel av beslutningene er feil eller blir reversert som følge av mental feilslutning hos beslutningstager: Dersom en dommer har innvilget flere asylsøknader på rad, er det er 3,3 prosentpoeng mer sannsynlig at neste asylsøknad blir avslått. Det samme fenomenet finner forskerne for søknader om lån. I saker med mer erfarne dommere og bankfunksjonærer minsker imidlertid denne effekten.

Også i baseball fant altså forskerne at tidligere avgjørelser spilte en rolle i neste avgjørelse. Overført til fotball kan det sammenlignes med at det etter flere «nesten»-frispart er mer sannsynlig med et faktisk avblåst frispark selv om det også denne gang bare nesten var frispart.

Fenomenet med mentale feilslutninger er ikke nytt. Man trenger bare å se på pengespill og såkalt «gamblers ruin», som er fristelsen til å fortsette spillet i håp om å ta igjen det tapte. Etter flere myntkast som har gitt tap, tror noen at sjansen for gevinst øker ved neste kast. Mennesker har ofte en dårlig forståelse av sannsynligheter. De fleste av oss tror for eksempel at den tilfeldige rekkefølgen MKMKMK i et myntkast (mynt =M, kron =K) er mer sannsynlig enn MMMMK. Men rekkefølgen er like sannsynlig.

Forskerne mener å finne at tendensen til å bli påvirket av tidligere beslutninger reduseres hvis det går noe lengre tid mellom beslutningene. En travel dommer eller bankfunksjonær kan derfor både være positivt og negativt for deg – litt avhengig altså av hva som skjedde med de foregående.

[1] Chen, Daniel L. and Moskowitz, Tobias J. and Shue, Kelly, Decision-Making Under the Gambler’s Fallacy: Evidence from Asylum Judges, Loan Officers, and Baseball Umpires (January 12, 2016). Fama-Miller Working Paper.

Gjør som 9 000+ andre og abonner på ODIN-bloggen. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg og det er 100% gratis.