Bedriftene går langt i å følge ABCDEF-regelen (At Besitte Contanter Det Er Finessen) . Hvorfor?
Cash is king: Pengene hoper seg opp i bedriftenes kasser. Hos de 500 største børsnoterte bedriftene i USA er verdien av kontanter (bankinnskudd og sikre renteplasseringer) kommet opp i nærmere 1000 milliarder dollar. Det er rundt ni billioner kroner. Apple alene sitter på nesten 180 milliarder dollar, noe som omtrent tilsvarer brutto nasjonalproduktet til land som Hellas og Portugal:
Kilde: Murillo Campello
Kontanter gir i dag ingen avkastning og burde derfor være delt ut til aksjonærene som har høyere avkastningskrav på kapitalen. Noen såkalte aktivister gjorde da også et fremstøt for et par år siden for å få Apple til å dele ut noe av alle pengene.
Så hvorfor ruger selskapene på så mye penger likevel? Noe kan nok tilskrives finanskrisen i 2008/2009, da tilgangen til kreditt, både på lang og kort sikt, forsvant over natten. Men i tillegg ønsker selskapene å ha såkalt finansiell fleksibilitet. Det dreier seg da om å ha penger klare til å kunne gjøre oppkjøp eller investeringer i dårlige tider da prisene er lavere og konkurransen mindre.
Ved å ha «pæng på bok» øker også gjeldskapasiteten, det vil si muligheten til å låne opp hvis oppkjøpene eller investeringene skulle være ekstra store.
Normalt vil et selskap kunne ha tilgang på likviditet gjennom løpende kredittlinjer («kassekreditt»), men frykten for at bankene kan stenge denne tilgangen økte etter finanskrisen. Noen ønsker derfor å ha begge deler; mye penger på bok og store kredittlinjer.
Når Apple sitter på 1,5 billioner kroner i kontanter, så kan det tolkes på ulike måter. Selskapet liker å ha mye kontanter fordi det er behagelig for ledelsen å ha en fet bankkonto (det negative synet). Det mer positive synet er at Apple fortsatt har så mange investeringsmuligheter at pengene kaster mer av seg i Apple enn hos aksjonærene. Apple kan for eksempel kjøpe gjelden og egenkapitalen til de fleste konkurrentene direkte over konto.
Skeptikere, som kommentaroren Martin Wolf i Financial Times, sier selskapene er med å skape spare-overskudd i økonomiene og dermed presse ned rentene. Og årsaken til at pengene hoper seg opp er høy inntjening og lave investeringer. Wolf mener nedgangen i investeringene både er av syklisk og strukturell karakter. Wolf mener skattesystemet derfor bør innrettes slik at bedriftene incetiveres for enten å investere eller betale utbytte.
– Hvis selskapene ikke engang kan investere sine egen sparing, så vil sparing i resten av økonomien ha lav marginalverdi. I en slik verden er både ultra-lave renter og høye aksjekurser slett ikke overraskende, skriver Wolf.