Pass deg for banker som har store ambisjoner. Banker som vokser fort har mye dårligere avkastning enn trauste banker.
Historiene er mange: Nystartede banker med store ambisjoner forsvinner gjerne like fort som de kommer: Sunnmørsbanken, Oslobanken, Kaupthing, Glitnir og flere, var små og nye banker med store ambisjoner. I dag finnes de ikke lenger.
Å vokse fort er nemlig veldig enkelt for en bank: Den trenger nemlig bare å love høyere innskuddsrente og/eller lavere utlånsrente enn alle andre. Eller låne til dem som ikke får lån noen andre steder. Da kommer inntektene fort.
Problemene kommer først senere. Hvis du låner ut til for lav rente, blir lønnsomheten dårlig. Og låner du ut til dem som ikke kan betale for seg – og de andre ikke betaler nok rente for å veie opp for dem som ikke kan betale for seg – så renner pengene fort ut. Som historien har vist så mange ganger før.
Og historien bekreftes av fersk forskning*. Ved å studere amerikanske banker i perioden 1973 til 2014, fant tre forskere ut at banker med høy utlånsvekst hadde den svakeste avkastningen. Og ikke bare gjorde aksjene i disse bankene det vesentlig dårligere enn i de andre bankene: de hadde også mye større sannsynlighet for å krasje, naturlig nok.
Noe av årsaken, ifølge forskerne, var at bankene med rask utlånsvekst satte av mindre til tap i forhold til utlånsveksten enn andre banker.
Et evig og interessant «høna og egget»-spørsmål i kredittmarkedet er om bankene kommer i problemer fordi et uventet sjokk gir nedgangskonjunkturer og dermed flere dårlige betalere eller om dårlige betalere kommer fra lån som ble gitt i oppgangstidene, men som ikke burde fått det. Når bankene opplever økte tap, reduserer de utlånene sine Dette påvirker den økonomiske aktiviteten, og noen mener derfor at bankene selv er årsaken til opp- og nedgangene. Det er nettopp av den grunn at myndighetene ber bankene om såkalte «motsykliske buffere», som vil si at bankene setter av mer penger i gode tider for å møte dårlige.
En bank kan latså vokse fort ved å underprise sine lån. Ved å underprise lånene (sette for lav rente i forhold til låntagerens antatte betalingsevne), vil etterspørselen etter lån øke, gitt at banken har nok egenkapital til å øke lånene. På kort sikt vil ikke investorene være i stand til å vurdere om bankens utlån øker fordi den underpriser sine lån eller om den bare er flink til å markedsføre seg. Etter hvert vil imidlertid de mer risikable lånene gi mislighold og det blir da klart at banken vokste fordi den ga lån til svake låntagere.
Vet det ikke selv?
Forskerne mener å finne at banker som vokser raskt ikke selv synes de gir dårligere lån enn bankene som vokser sakte. Hvis de trodde de ga risikable lån, ville de nemlig ha foretatt tatt større tapsavsetninger ved lånets begynnelse enn bankene som vokser sakte, noe som ikke er tilfelle.
Forskerne mener videre at finansanalytikere som analyserer bankene ikke er noe bedre vurderingene enn de raskt voksende bankene. Deres prognoser viser seg å være for optimistiske for banker med høy vekst bankene i forhold til banker med lav vekst Men at finansanalytikeres i meglerhusene er overoptimisme, er ikke akkurat noen nyhet.
* ) Fahlenbrach, Rüdiger and Prilmeier, Robert and Stulz, René M., Why Does Fast Loan Growth Predict Poor Performance for Banks? (March 8, 2016). Charles A. Dice Center Working Paper No. 2016-7; Fisher College of Business Working Paper No. 2016-03-07; Swiss Finance Institute Research Paper No. 16-24.