Globale indeksfond er ikke en balansert portefølje

Globale indeksfond anbefales av mange. At disse fondene flyter over av amerikanske aksjer er det få som snakker om. Det gir et annet risikobilde enn hva du kan få inntrykk av i media.

En balansert portefølje er ikke det samme som globale indeksfond. Det handler om å eie ulike investeringer, som ikke svinger for mye i verdi samtidig. Så hvis amerikanske aksjer surner, går ikke nødvendigvis andre investeringer samme vei. Tilpasset deg og dine behov, vil en skreddersydd portefølje stå seg over tid, uavhengig utviklingen i enkeltland eller regioner.

Det er ikke hva du får med globale indeksfond

Globale indeksfond derimot er gjerne et veddemål på USA. De fleste av disse fondene investerer nemlig omtrent 60 prosent av pengene i amerikanske aksjer og resten i Japan og Europa. Ikke noe feil med det, så lenge du er klar over hva du får.

Dessverre er risikoen i globale indeksfond noe annet enn hva mange tror.

Globale indeksfond er ikke hva du tror

Globale indeksfond består ikke av aksjer fra hele verden.

Fondene følger gjerne den globale aksjeindeksen MSCI World, som utelukker land fra den “den nye verdenen”.

Du får altså ikke selskaper fra land som Brasil, Russland, India og Kina når du investerer i globale indeksfond. I stedet får du 1 600 selskaper hovedsakelig fra USA, Japan og Europa, litt avhengig av om forvalter tar vekk noen av etiske- og miljømessige hensyn (ESG).

Globale indeksfond er et veddemål på USA

Globale indeksfond er fulle av amerikanske selskaper. Typisk ender du opp med 60 prosent amerikanske aksjer, til tross for at USA kun står for omtrent 15 prosent av verdensøkonomien justert for kjøpekraft.

Bare se diagrammet nedenfor.

Si du investerer 1 million kroner i et globalt indeksfond. Da havner omtrent 600 000 kroner i USA og resten i Japan og Europa.

Å sette alle pengene i globale indeksfond er dermed et veddemål på at amerikanske aksjer vil gjøre det best i overskuelig fremtid.

Diagram: Geografisk fordeling av pengene mellom land i MSCI World indeksen, som de fleste globale indeksfond du får i Norge er satt til å følge.

Geografisk fordeling av pengene mellom land i MSCI World indeksen, som de fleste globale indeksfond du får i Norge er satt til å følge

Ingen vet om USA vil gi best avkastning i fremtiden

USA er en suksesshistorie i moderne tid. På bare 200 år har landet gått fra null til å utgjøre over halvparten av den globale aksjeindeksen. Å vurdere avkastningen ut i fra en slik suksess kan dermed gi urealistiske forventninger til amerikanske aksjer fremover.

Bare se til Europa og Japan, og du kan ane hva som skjer når gamle imperier svekkes.

Hva kan skje når du vedder alt på ett land eller region?

I Japan gikk det galt på slutten av 80-tallet. Tokyo-børsen toppet seg i desember 1989 og er i dag, 29 år senere, omtrent 40 prosent lavere. Investorer som kjøpte japanske aksjer den gang er altså fortsatt godt i minus.

Noen likheter mellom USA i dag og Japan i 1989:

1. På et punkt utgjorde japanske aksjer rundt 40 prosent av den globale aksjeindeksen, som USA nå dominerer.

2. Børsverdiene i Japan var dobbelt av Asias andel av verdensøkonomien på det meste. Du ser noe lignende i USA, hvor landet er 60 prosent av indeksen, mens økonomien står for omtrent 15 prosent av verdensøkonomien justert for kjøpekraft.

3. Amerikanske aksjer har kun vært dyrere to ganger i historien. Det er likevel småtteri sammenlignet med japanske aksjer, som var tre ganger dyrere enn hva amerikanske er i dag.

Betyr det at du skal unngå amerikanske aksjer?

Nei.

USA har en fordelaktig sammensetning i befolkningen. Samtidig er teknologibedrifter, som Facebook, Amazon, Netflix og Google (FANG) tuftet på nettverkseffekter og dermed mindre utsatt for konkurranse. Kombiner det med svake fagforeninger og skattereformen, og selskapene sitter igjen med stadig mer penger.

Det er likevel ingen garanti for at USA vil gi best avkastning for investorer i fremtiden.

Diagram: Utviklingen i prisingen av amerikanske aksjer ved S&P 500 fra 1871 til 2017. Prisingen er målt ved CAPE, et syklisk justert mål på forholdet mellom selskapenes inntjening og aksjekurs (kilde: Robert Shiller).

Utviklingen i prisingen av amerikanske aksjer, her ved aksjeindeksen S&P 500, målt ved CAPE - et syklisk justert mål på forholdet mellom selskapenes inntjening og aksjekurs - fra 1871 til 2017.

Unngå å putte alle pengene i ett enkelt land eller region

I dag er vi omtrent 7,6 milliarder mennesker i verden. Av disse bor 327 millioner i USA, 127 millioner i Japan og 500 millioner i Europa. Det bor altså bare 958 millioner mennesker i de landene som til sammen utgjør aksjeindeksen MSCI World, som globale indeksfond følger.

Hva med de resterende 6,7 milliarder menneskene?

Faren er jo stor for at flere av disse vil starte bedrifter og skape verdier. Å tro at de bare vil sitte på rumpa er i beste fall naivt. Med tiden vil du derfor se en vridning i verdensøkonomien, vekk fra gamle imperier og mot land i «den nye verdenen» i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Tall fra Verdens Pengefond (IMF) tyder på at det allerede skjer.

Putt derfor ikke alt i enkeltland eller regioner. Sett i stedet sammen en balansert portefølje, tilpasset din evne til å tåle svingninger og krav til avkastning. Da øker du sjansen for suksess og unngår å ta unødig risiko, som følge av å investere for smalt.

Les også: Slik bygger du din egen balanserte portefølje

Bli med 17 277 andre og få ferske innlegg fra bloggen på epost. Du kan melde deg av når du vil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *