«I bakvendtland der Øst er Vest og fem og to er ni, er alle barna sjelegla´når ferien er forbi». Slik starter Alf Prøysens barnevise. Hva har dette med finansteori og aksjer å gjøre?
Sammenhengen mellom risiko og avkastning er veletablert i finans. Den etablerte oppfatningen for alle som uteksamineres ut fra økonomiutdannelsen er at for å få høy avkastning på aksjene må en ta høy risiko. Verden over blir porteføljeteori undervist med samme budskap: Aksjer med høy risiko må gi bedre avkastning enn aksjer med lav risiko. Men er det slik at investering i risikable aksjer vil gi høyere avkastning over tid enn investering i aksjer med lavere risiko?
Den positive sammenhengen mellom avkastning og risiko gir mening i allokering mellom aktivaklasser. En bred aksjeindeks bør gi bedre avkastning enn rentemarkedet over tid. Men innad i aktivaklasser er ikke svaret så entydig som en skulle tro.
Tallenes tale
I en studie* publisert i respekterte Financial Analyst Journal har forfatterne Baker, Bradley og Wurgler gjort undersøkelser fra de siste 41 årene i det amerikanske aksjemarkedet. Gjennom å dele selskaper inn i fem grupper basert på historiske svingninger fant de at 1 dollar investert i gruppen av selskaper med lavest risiko, eller lavest historiske svingninger, hadde vokst til 10 dollar i realtermer i løpet av 41 år.
Motsatt, i gruppen med høyrisikoaksjer hadde 1 dollar investert falt til 0,10 dollar – et realfall på 90 prosent.
Konklusjonen fra studien er klar, uansett om en karakteriserer risiko som standardavvik eller beta så har aksjer med lav risiko prestert langt bedre enn aksjer med høy risiko, stikk i strid med etablert finansteori. En annen studie av Robert Haugen og Nardin Baker fra 2011 konkluderer med «In every country of the world, risk and return are upside down».
Artikkelen ovenfor er bare en av mange studier som utfordrer konvensjonell oppfatning i finans om sammenhengen mellom avkastning og risiko. Fellesnevneren bak mange av disse studiene er at det snarere er praktikere enn akademikere som står bak. De konkluderer med det samme, nemlig at lav risiko er veien å gå hva gjelder aksjeinvesteringer.
Hvorfor kan det være slik?
Ett forsøk på å forklare fenomenet er investorers fasinasjon for «lottoaksjer». Adferdsøkonomer har vist at mange er villige til å gjøre veddemål hvor forventet gevinst er svært lav, men hvor oppsiden er enorm om du tilfeldigvis vinner. Derfor er Lotto så utberedt. Overført til aksjemarkedet overskygger den lille muligheten for at aksjen 10-dobler seg på kort sikt de negative konsekvensene av å tape hele innsatsen selv om sistnevnte utfall er langt mer sannsynlig, og en slik skjev avkastningsprofil vil du først og fremst ha i risikable aksjer.
Dessverre opplever mange aksjemarkedet som et lotteri, men aksjemarkedet er i virkeligheten en rasjonell markedsplass hvor klinten skilles fra hveten. Over tid premieres gode selskaper med stigende kurser og svake selskaper straffes med svake kurser.
En kan alltids finne undersøkelser og sammenhenger i finans som støtter sitt syn. En skal imidlertid være forsiktig med å godta etablerte sannheter. Risiko og avkastning henger sammen, men kanskje med motsatt fortegn av det mange skulle tro.
I ODIN forsøker vi å investere i selskaper med gode prestasjoner å vise til, selskaper med sterke markedsposisjoner og solide balanser. Disse aksjene kjøper vi til fornuftige priser. Dette tror vi reduserer risikoen i fondene og øker avkastningsmulighetene.
«For i bakvendtland, der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann»
*Benchmarks as Limits to Arbitrage: Understanding the Low-Volatility Anomaly