For mye bonding

Sentralbankene bryr seg for mye om obligasjonsmarkedet, mener Harvard-professorer.

Dersom reinkarnasjon virkelig fantes, ønsket James Carville, rådgiver til USA-president Bill Clinton, å bli gjenfødt som obligasjonsmarkedet: – Da kan du skremme («intimidate») alle, uttalte han i 1993.

Nå begynner selv økonomiprofessorer å bli skremt av obligasjonsmarkedet, etter at mange av dem, herunder tidligere Federal Reserve-sjef Ben Bernanke, lenge har ment at sentralbankene bør ta hensyn til obligasjonsmarkedet når de beslutter rentesettingen..

«..samfunnet ville komme bedre ut ved å utnevne en sentralbanksjef som brydde seg mindre om obligasjonsmarkedet», skriver Harvard-professorene Jeremy Stein og Adi Sunderam i en fersk artikkel.

Dette er i rak motsetning til hva de to forhenværende sentralbanksjefene i USA, Alan Greenspan og Ben Bernanke har stått for. Deres politikk har vært i tråd med anbefalingene fra den såkalte Taylor-regelen fra 1993 for rentesettingen. Gradvis, små og heller hyppige renteendringer har vært praksis hos de fleste sentralbanker siden.

Kanskje var det panikken i obligasjonsmarkedet i februar 1994, da Federal Reserve hevet renten fra et svært lavt nivå, som fikk Greenspan til å innføre en politikk med svært gradvis og svært varslet renteheving. Greenspan ble nemlig overrasket over at obligasjonsmarkedet ble overrasket: De lave rentene den gang var jo ikke ment å vare evig. Det burde jo markedet skjønne selv. Men det skjønte det åpenbart ikke, etter reaksjonen den gangen å dømme. Tysklands sentralbank, Bundesbank, syntes derimot det var gøy å la markedet gjette.

USAs nåværende sentralbanksjef, Janet Yellen, antas å være mindre i «lomma» på obligasjonsmarkedet («Wall Street») enn forgjengerne. Hun uttalte også nylig til kongressen at hun ikke trodde en regel-basert rentepolitikk var veien å gå. Men hun turte likevel ikke sette opp renten ved seneste rentemøte.

Spørsmålet Stein og Sunderam tar opp er legitimt: Hvis en liten renteøkning likevel bare er én av mange (og hyppige) rentehevinger, så vil obligasjonsmarkedet prise inn dette umiddelbart. De lange rentene er jo gjennomsnittet av alle de fremtidige kortrentene. Kan man da ikke like gjerne sette opp renten mer og/eller raskere ?

Norges Bank senket renten i dag, men sentralbanksjef Øystein Olsen trenger ikke ta spesielle hensyn til det norske obligasjonsmarkedet. I motsetning til sine internasjonale kollegaer, kan han bare legge det ned om det klager…

Bli med 17 277 andre og få ferske innlegg fra bloggen på epost. Du kan melde deg av når du vil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *