Høy og stabil avkastning kan være noe av det farligste som finnes! Et nytt risikomål kan avsløre nettopp det.
Hvem ønsker ikke høy avkastning til lav risiko? Noen vil være der for å tilby deg det også. Hvis du tør. Det finnes fortsatt de som tror på Nigeria-svindlere – og de som tror på langvarig stabil og høy avkastning. Men historien viser oss, gang på gang, at når noe er for godt til å være sant, så er det ikke det.
Likevel fikk Madoff i USA og TA Invest her i Norge mange penger på grunn av (rapportert) god avkastning til svært lav risiko. Avkastningen i seg selv var ikke så oppsiktsvekkende; «bare» cirka 10 prosent per år, men med nesten ingen variasjon i avkastningen fra år til år, ble fristelsen til å putte penger på dem for stor for enkelte.
En slik relativt høy, men altså ikke oppsiktsvekkende høy, avkastning i forhold til svingningene gir et høyt såkalt Sharpe-forhold. Investorer antas å velge det sikre fremfor det usikre (de er
risikoaverse) og vil derfor foretrekke investeringer som har høyest mulig avkastning i forhold til risiko; altså høyest mulig Sharpe-forhold.
For mye av det gode…
Men for mye av det gode kan ende opp i ingenting. Fond som har høyt Sharpe-forhold år etter år er det mer grunn til å styre unna enn inn i. Det er nemlig veldig vanskelig, og over lang tid, å ha en høy avkastning (utover bankavkastning) uten å oppleve svingninger i avkastningen.
Noen investerinsgformer verdivurderes riktignok sjelden fordi det er vanskelig (kunst) eller brysomt (eiendom og infrastruktur). Da kan det hende man bruker forrige verdi (eventuelt med et passelig påslag) selv om både verdien på kunsten og eiendommen er veldig usikker og kan svinge mye.
Et høyt Sharpe-forhold kan derfor enten skyldes investeringer i aktiva som sjelden verdsettes eller såkalt avkastningsglatting. Det vil si at du ett år bare rapporterer 8 prosent avkastning selv om den reelt sett kanskje er 20%. I neste periode bruker man av «saldoen» på 12% for å fylle opp manglende avkastning i neste periode. En metode kjent som «glatting» eller «smoothing» på engelsk. Enkelte hedge-fond er mistenkt for den slags på månedlig basis.
For Madoff og TA Invest var det snakk om mer enn bare «glatting» av avkastning. Det var ren fabrikkasjon. Poenget er at avkastningen i seg selv ikke vakte oppsikt, og dermed mistanke, men risikoen.
Bias ratio
Et lavt Sharpe-forhold over lange perioder, kan kan og bør derfor være ett varseltegn. Forvalteren Adil Abdulali, Adil I Protégé Partners har kommet opp med et annet mål for mistenkelig god avkastning, nemlig «Bias Ratio»
Bias ratio måler hvor langt unna avkastningen til et fond er fra en «normal» avkastningsfordeling. Et indeksfond vil for eksempel ha et slikt forhold til «normal» avkastning (rederanseindeksen) på 1.
Hvis et fond “glatter” avkastningen, vil bias ratio bli større enn 1 (eller mindre enn 1 om fondet av en eller annen grunn skulle forsterke opp- og nedgangen). Slik glattingen vil typisk skje for fond som investerer i verdipapirer eller andre investeringer som omsattes sjelden. Men det kan også skje for fond som er svindel.
For fond som investerer i svært illikvide verdipapirer, som visse typer obligasjoner, kan bias ratio komme opp i 4-5. Årsaken er at såkalte høy-renteobligasjoner kan gi en løpende avkastning (kupongrente) på opp mot 10 prosent, mens obligasjonene aldri handles og dermed settes til verdi lik pålydende. Det vil gi høy bias ratio (og Sharpe-forhold).
Men det betyr ikke at risikoen er mindre. Dem er bare ikke synlig.
I grafen under, som er hentet fra «The Madoff Case: Quantitative Beats Qualitative!», fremkommer det at svindel-fond er sterkt overrepresentert blant long-short aksje-hedgefond med høy bias ratio. Hele 6 av de 20 fondene med høyest ratio viste seg å være svindel (grønne og røde piler).
For orden skyld: regulerte verdipapirfond har ingen mulighet til fabrikkere denne type avkastning. Norske fondsinvestorer får dermed leve med risikoen som den er.