Bankkollapsene i USA og Sveits har skapt usikkerhet på børsene, og dårlige minner fra finanskrisen i 2008 er vekket til live. Her er det lureste – og dummeste – du som sparer i fond kan gjøre når aksjemarkedene er urolige.
Når børsene skjelver, får noen fondseiere det for seg at de bør selge unna aksjefond før det er for sent. Det er neppe det smarteste de kan gjøre. Å få panikk og dumpe aksjefond i urolige tider, kan vise seg å bli en dyr affære.
– Den største tabben du gjør i urolige tider, er å selge fordi du blir redd eller fordi du skal være «lur» og forsøke å time markedet, sier spare- og investeringsøkonom Martin Graftås i ODIN Forvaltning.
– Det er umulig å vite når et børsfall vil starte, hvor lenge det vil vare, eller hvor dypt det vil falle. Men vi vet med sikkerhet at hver eneste nedtur gjennom historien har endt i nye oppturer, hvor det globale aksjemarkedet har steget til nye høyder. Den største risikoen du står ovenfor under et børsfall, er faktisk å selge på bunnen, for så å gå glipp av de fremtidige oppturene, sier Graftås.
Panikksolgte før opptur
Store svingninger på børsene kan skremme vannet av den beste. Så dumpet da også norske fondssparere aksjefond i hopetall i februar og mars 2020, da pandemien brøt ut, og børsene falt rundt 30 prosent. Ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF) solgte norske privatkunder aksjefond for rundt 5,2 milliarder kroner mer enn hva de kjøpte for i februar og mars 2020.
– Panikksalget var ikke tilfeldig. Panikken kom parallelt med intensiv mediedekning om hvor ødeleggende pandemien ville bli for økonomien, uten å nevne at det vanligvis går over, sier Graftås.
Hvor pengene tok veien er uvisst, men det er grunn til å tro at bankkonto, forbruk og ulike forpliktelser ble pengenes endestasjon.
– Men hvis du bare ble redd, eller prøvde å være lur og «time» markedet, gikk du sannsynligvis glipp av mye penger. Etter nedturen kom oppturen. Faktisk var Oslo Børs på samme nivå som den var før Covid-19 var et faktum allerede i slutten av november 2020, sier han.
Norske fondssparere som dumpet aksjefond da pandemien brøt ut og børsen raste, gikk sannsynligvis glipp av mye penger. Etter nedturen kom oppturen.
– Ingen grunn til å male fanden på veggen
Hvor lenge den nåværende uroen vil vare er naturligvis vanskelig å si. Men som vi alltid opplever i perioder med markedsuro, kan børssvingningene være relativt store fra dag til dag.
– Slik jeg ser det, er svingningene vi har opplevd de siste ukene relativt små. Kortsiktige svingninger i aksjemarkedet er helt normalt, og det er disse som faktisk skaper meravkastningen i aksjemarkedet. Det er heller ingen grunn til å male fanden på veggen, tross bankkollapsene i USA og Sveits. Det er naturlig at enkelte kanskje får dårlige minner fra finanskrisen i 2008, hvor det var nettopp de amerikanske bankene som veltet lasset. Men det er ingen grunn til å tro at vi skal få en ny finanskrise på bakgrunn av uroen vi opplever i dag, sier Graftås.
Han tilføyer at sentralbankene i både USA og Europa har vist at de kan håndtere kriser som både finanskrisen, Eurokrisen og pandemien.
– Vår oppfatning er at de også denne gangen vil håndtere situasjonen gjennom å etablere tillit til systemet. Vi har opplevd langt større kriser og børskorreksjoner tidligere, men du skal være ganske nærsynt hvis du ikke ser at børsen går oppover over tid, sier Graftås, og viser til grafen over utviklingen på Oslo Børs de siste 30 årene.
Til tross for mange kriser og børskorreksjoner, har Oslo Børs gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 10,3 prosent de siste 30 årene.
Til tross for mange kriser og børskorreksjoner, har Oslo Børs gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 10,3 prosent de siste 30 årene.
– Det vil si at pengene dine hadde doblet seg i verdi hvert sjuende år dersom du hadde vært investert hele perioden. Hadde du plassert 100 000 kroner på børsen i 1992, ville du altså hatt rundt 2,1 millioner kroner i dag, sier spare- og investeringsøkonomen.
Børsene har ingen topp
Skal du lykkes med langsiktig fondssparing, kan du altså ikke la deg påvirke av kortsiktige markedshendelser. Isteden bør du minne deg selv på at aksjemarkedet er et speilbilde av den verdiskapingen som skjer i næringslivet og i samfunnet for øvrig hver eneste dag.
– Fra tid til annen møter jeg folk som ikke ønsker å starte sparing i fond fordi de mener at børsene er på toppen og at risikoen dermed er for stor. Det er forståelig å tenke sånn for kundene, men det er ikke slik aksjemarkedet fungerer. Svingninger vil forekomme, men børsene har ingen topp, sier han.
Så lenge vi fortsatt har befolkningsvekst, velstandsøkning og generell utvikling innen alt fra teknologi til medisin, vil verden gå fremover – og selskapene vil tjene mer penger. Selskaper som tjener mer penger blir over tid belønnet med stigende aksjekurser, noe som slår rett inn på verdien av fondsandelene dine i form av avkastning til deg.
– Har du troen på at verden skal bli et bedre sted å leve, trenger du altså ikke å være bekymret for å spare langsiktig i fond. Spør du meg, er risikoen ved å ikke spare langt større. All historie viser at du på lang sikt vil gå glipp av god avkastning hvis du ikke er investert i aksjemarkedet, sier Graftås.
Trykk her for å lese mer om ODINs aksjefond.
Selv om aksjemarkedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ. Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter. Disse er tilgjengelig på www.odinfond.no.