Konflikten i Midtøsten har eskalert, og frykten for storkrig øker. Her forklarer vi hva dette kan bety for aksjemarkedet og deg som sparer i fond.
Nyhetsbildet er for tiden preget av kriser og krig. Utviklingen i Midtøsten er alvorlig og dramatisk, og våre tanker går til de som lider som følge av dette. Den spente situasjonen setter også sitt preg på aksjemarkedene, som har utviklet seg svakt de siste par ukene.
– Også aksjemarkedet misliker usikkerhet som dette. Så lenge det er en viss sannsynlighet for en storkrig i Midtøsten, bør du være forberedt på at svingningene i aksjemarkedet kan bli større enn normalt. Det gjør det ekstra viktig å ikke prøve å time markedet, men å tenke langsiktig, sier investeringsdirektør Alexander Miller i ODIN Forvaltning.
Irans gjengjeldelsesangrep mot Israel natt til søndag 14. april – etter at Israel skal ha angrepet Irans ambassade i Syria 1. april – var varslet og kom ikke uventet på finansmarkedene. Nå har Israel svart på det iranske angrepet. Det store spørsmålet er hva som skjer videre.
– Dette er snakk om veldig begrensede angrep fra begge sider, først og fremst rettet mot å vise egen befolkning at man gjør noe. Det er flere mulige utfall av denne situasjonen. Sannsynligheten for at konflikten skal eskalere ytterligere er ikke veldig høy, men den har økt. Hvis dette eskalerer til en mer langvarig konflikt mellom Israel og Iran, kan oljeprisen stige til 120-150 dollar pr. fat. Det vil i tilfelle føre til økt inflasjon, og at de ventede rentekuttene avlyses eller utsettes, sier Miller.
Et slikt scenario vil neppe ryste de globale aksjemarkedene. Skrekkscenariet er en fullskala krig mellom Israel og Iran, der USA er involvert.
– I et slikt tilfelle vil det være vanskelig å unngå at oljeproduksjonen også i nabolandene i Midtøsten rammes. I så fall kan oljeprisen stige til 200 dollar pr. fat, og verden kan gå inn i en dyp resesjon, altså økonomiske nedgangstider. Da kan det bli lite hyggelig på børsene, selv om energitunge Oslo Børs vil klare seg langt bedre enn mange andre børser, sier Miller.
Han understreker at sannsynligheten for et slikt scenario er lav.
– Markedet ser heller ikke ut til å tro på at et oljesjokk er veldig sannsynlig nå, men faren for en eskalering av konflikten og en kraftig oppgang i oljeprisen har uansett økt de siste dagene, sier investeringsdirektøren.
Kortsiktig sparing hører ikke hjemme i aksjemarkedet
Usikkerheten har altså økt, og utfordringene i verden står i kø. Betyr dette at tiden er inne for å selge deg ut av aksjefond?
Så lenge du har en langsiktig plan for sparingen din, er det ingen grunn til å gjøre endringer i planen som følge av dette, mener spare- og investeringsøkonom Martin Graftås i ODIN Forvaltning.
– Hvis du har lagt en god spareplan, er det endringer i din egen økonomi eller sparemål som bør være avgjørende for om du bør endre eller fravike spareplanen, ikke utviklingen i markedene, sier han.
Med et langsiktig perspektiv, som du bør ha hvis du skal spare i aksjefond, betyr det ikke så mye hvis markedet skulle falle midlertidig. Det kan faktisk være en fordel, siden du gjennom en månedlig spareavtale kan kjøpe deg inn på lavere kurser, som vil stige i verdi når markedet går oppover igjen. Har du derimot dårlig tid, eller er avhengig av å kunne ta ut pengene dine på kort varsel, vil det samme fallet i aksjemarkedet kunne slå uheldig ut.
– Hvis du har et kort tidsperspektiv, kan du risikere å måtte selge deg ut på et dårlig tidspunkt, fordi du ikke har tid til å vente til markedet stiger igjen. Hvis du trenger pengene i nærmeste fremtid, bør du vurdere å spare på konto isteden. Kortsiktig sparing hører ikke hjemme i aksjemarkedet, sier Graftås.
– Hvis du har lagt en god spareplan, er det endringer i din egen økonomi eller sparemål som bør være avgjørende for om du bør endre eller fravike spareplanen, ikke utviklingen i markedene, sier spare- og investeringsøkonom Martin Graftås.
Umulig å time markedet
Krig og uroligheter er dessverre ikke noe nytt fenomen, verken i Europa eller i resten av verden. Historien er full av tragedier, men den langsiktige avkastningen i det globale aksjemarkedet har likevel vært god.
– Til tross for kriger, konflikter og kriser, har det globale aksjemarkedet steget med rundt 9 prosent pr. år de siste 30 årene. Det betyr at om du hadde plassert 100.000 kroner i det globale aksjemarkedet for 30 år siden, ville du hatt snaue 1,3 millioner kroner i dag, forteller Graftås.
Vi vet naturligvis ikke om vi vil få en tilsvarende utvikling de neste 30 årene, men en slik avkastning viser hvordan det globale aksjemarkedet har ristet av seg tragedier.
– Det er viktig at du ikke gjør noe overilt med sparingen din i perioder som dette. Sannsynligvis startet du å spare i fond fordi du ønsker å oppnå en god avkastning, som for eksempel kan spe på din egen pensjon, eller bidra til at barna dine får en god start på det voksne livet. Skal disse sparemålene være mulige å oppnå, er det viktig at du holder deg til den opprinnelige planen, uavhengig av hva som måtte skje rundt oss, mener spare- og investeringsøkonomen.
Han sier at den største tabben du gjør i urolige tider, er å selge fordi du blir redd eller fordi du skal være «lur» og forsøke å time markedet.
– Det er umulig å vite når et børsfall vil starte, hvor lenge det vil vare, eller hvor dypt det vil falle. Som regel ender du opp med å både selge for sent og å komme deg inn i markedet igjen for sent. Du blir altså med et godt stykke ned, og kommer deg ikke inn igjen før børsene har steget mye. I sum hadde du altså kommet mye bedre ut av det ved å sitte gjennom den urolige perioden, sier han.
Grafen viser hvordan forskjellige kriser har påvirket utviklingen i verdensindeksen (MSCI World).
Aksjemarkedet er ikke gambling
I perioder som er preget av usikkerhet, er det ekstra viktig å huske på hva aksjemarkedet faktisk er – nemlig et speilbilde av den verdiskapingen som skjer i næringslivet og samfunnet for øvrig hver eneste dag, påpeker han.
– Så lenge vi fortsatt har befolkningsvekst, velstandsøkning og generell utvikling innen alt fra teknologi til medisin, vil verden gå fremover – og selskapene vil tjene mer penger. Selskaper som tjener mer penger blir over tid belønnet med stigende aksjekurser, noe som slår rett inn på verdien av fondsandelene dine i form av avkastning til deg, forklarer Graftås.
Selv om aksjemarkedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ. Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter. Disse er tilgjengelig på www.odinfond.no.