NASDAQ-historien gjentar seg. Eller bare rimer den?
De fleste selskapene på børsen driver med kjente (og kjære) ting som matvarer, bilproduksjon, finansielle tjenester og transport. Slike selskaper blir sjelden til «kuler», det vil si aksjer som mangedobler seg på kort tid. Årsaken er rett og slett fordi det tar tid å bygge opp selskaper og produkter, og passer derfor ikke spekulanter som vil bli rik i en fei.
Spekulanter trenger aksjer man kan drømme seg bort i eller fortelle en spennende historie om. Slike aksjer finner vi blant teknologiselskapene og spesielt innen bioteknologi, der teknologien («drømmene») lettere kan beskyttes mot konkurranse gjennom patenter.
På den amerikanske NASDAQ-børsen, selve drømmenes teater blant børsene, har bioteknologi-boblen blåst seg opp kraftig de senere årene. Bioteknologi-indeksen er opp utrolige 344 prosent de seneste fem årene, hvilket tilsvarer en årlig oppgang på 35%!
Det mest bekymringsfulle, for dem som har hevet seg på denne bølgen, er hvordan ellevill spekulasjon kommer til syne gjennom børsnoteringer, slik vi så det da IT-boblem sprakk i 2000.
Den 2. mars 2000 spant det amerikanske industrikonglomeratet 3M ut en liten del av selskapet som lagde håndholdte datamaskiner (Palm), og tok det på børsen. Det lille selskapet ble umiddelbart mer verdt enn hele 3M, selv om 3M fortsatt eide mesteparten av Palm. Investorene måtte dermed indirekte mene at resten av hele 3M hadde negativ verdi!
For de «smarte pengene» var dette det ultimate tegnet på at markedet var på bærtur (eller var irrasjonelt som akademikere liker å kalle det). Kollapsen i de overprisede teknologiaksjene begynte få dager senere.
Nå har vi tilnærmet en «Palm-situasjon» i bioteknologi. Axovant ble i går tatt på børs og fikk umiddelbart en markedsverdi på nesten 25 milliarder kroner. Selskapet har bare ett produkt, en potensiell Alzheimer-medisin, som det nylig kjøpte rettighetene for for 40 millioner kroner fra legemiddelselskapet GlaxoSmithKline.
Det betyr at det mulige produktet ble 600 ganger mer verdt ved å tilhøre Axovant i stedet for GlaxoSmithKline, som selv ikke hadde tro på Alzheimer-medisinen etter at flere kliniske tester hadde vært mislykkede.
De som står bak Axovant, og deres finansielle rådgivere, kan selvsagt lage historier om potensialet i markedet for Altheimer-medisiner som gjør det mulig å drømme seg bort.
Ikke bare minner dette om teknologi-boblen på 1990-tallet, men enda mer bioteknologi-boblen på 1980-tallet. Drømmene endte da, som de ofte gjør, med den harde hverdag. Eller mareritt, for dem som ikke kom seg ut i tide.
Vi lar bioteknologi-drømmene på NASDAQ være, og forholder oss heller til realitetene.