Bankers med bank-redning?

Avkastningen i bankaksjer er egentlig ganske dårlig, i alle fall når vi justerer for markedsrisikoen. Det mener i alle fall forskerne Gandhi, Lustig og Plazzi i en fersk studie, som har sett på avkastningen til banker i 31 land.

Egenkapital er billig for de store bankene, fremholder de tre forskerne. Det vil si at investorene ikke krever spesielt høy avkastning for å investere i bank-aksjer. Det forekommer kanskje litt underlig med tanke på hvor belånte banker er og hvor lett de da kan gå konkurs.

Men fordi de store bankene er så viktige for den finansielle stabiliteten, så ser det ut til at investorene tror at «noen» vil redde de store bankene fra å gå over ende; at de er «too big to fail». Og denne «noen» er da staten. Man kan ikke la store banker gå konkurs, mener mange, som peker på hva som skjedde da Lehman Brothers , som eneste storbank, ikke ble reddet under finanskrisen. Erfaringene fra denne konkursen, frister ikke til gjentagelse.

Denne «too-big-to-fail»-effekten er selvsagt størst for de største bankene, og størst i de landene som har «common law» som rettsprinsipp, har tidligere studier hevdet. ( «Common law» er en rettsfamilie som skiller seg fra den kontinentale, «civil law», og som vi i Norge har.) I «common law» er terskelen for at staten går inn og nuller aksjekapitalen i bankene mye høyere enn i f eks Norge, hvor vi jo opplevde dette på begynnelsen av 1990-tallet.

Denne implisitte garantien om at staten vil redde bankene fra å gå konkurs, men samtidig ikke nulle ut aksjekapiitalen, kan forklare hvorfor bankaksjer ikke trenger å lokke med så høy avkastning til investorene i anglo-amerikanske land som har «common law».

Men hvorfor det samme gjelder for store banker i de fleste andre land, som jo har civil law, fremstår som mer mystisk, mener forskerne:

«…, we find evidence that equity is actually always a cheap source of funding for the largest banks in a country. There is no obvious behavioral explanation of our findings.»