Ser du på aksjemarkedet som et casino, og mener at gambling er nøkkelen til suksess? Da bør du lese videre.
Jeg spratt opp av stolen i begeistring over en nyhetssak nylig. En av NRKs lokale avdelinger hadde snakket med ei som valgte å fortsette fondssparingen sin, til tross for børsuroen forårsaket av krigen i Ukraina. Børsfallet hadde sendt verdien av sparepengene hennes ned, men hun stod likevel stødig og fortsatte som før.
Dette var som musikk i ørene for meg som brenner for fondssparing – helt til jeg leste bildeteksten. For under bildet av en smilende dame og hennes tre barn, ble det slått fast at når det gjelder fondssparing «må man må bare bestemme seg for en strategi, som i all slags gambling».
Med ett var de vakreste toner forvandlet til noe som kunne minne om mine egne blokkfløytetoner i tredjeklasse.
La det være helt klart: Langsiktig sparing i aksjefond handler ikke om gambling!
Fornuft trumfer følelser
Fondssparing handler tvert imot om å ta del i verdiskapingen som skjer i næringslivet og samfunnet ellers. Det er verdiene som selskapene skaper hver eneste dag, uke, måned og år som driver børsene oppover.
Dette skjer som et resultat av at selskapene tjener mer penger og blir mer verdt.
Samtidig er selskaper som tjener gode penger også i stand til å betale utbytte til aksjonærene. Det er også er en viktig brikke i den totale avkastningen, som du ser i figuren under.
Her ser du gjennomsnittlig årlig avkastning i det amerikanske aksjemarkedet, brutt opp på resultatvekst , utbytte og endring i prising. Den fundamentale avkastningen står for 9,5 prosent av totalavkastningen på 9,6 prosent, og den følelsesmessige avkastningen betyr lite over tid.
Men hvordan kan selskapene øke både inntjeningen og utbyttet år etter år?
Det handler om at vi stadig blir flere på denne kloden, som alle skal forbruke mat, klær, elektrisitet, drivstoff, medisiner og alskens varer og tjenester. Kombinert med en generell velstandsøkning, teknologiske nyvinninger og et stadig bedre helsevesen, skjønner vi at verden går fremover og blir et bedre sted å leve.
Alt var bedre i gamle dager – eller?
Selv om mange hevder at alt var bedre i gamle dager, er det i beste fall et utslitt ordtak. En ærlig titt i bakspeilet viser at vi kun har sett forbedringer.
Se bare på utvikling i bruttonasjonalprodukt (BNP), som er et mål på verdiskapingen som skjer fra år til år. I figuren under ser du hvordan den årlige verdiskapingen i verden har steget fra 456 dollar per person til nesten 11 000 dollar fra 1960 til 2020.
Det er en økning på mer enn tjue-ganger!
– Og hvilke tanker gjør du rundt at forventet levealder i Storbritannia på 1800-tallet var 40 år?
Siden den gang har verdens befolkning blitt seks ganger større, forventet levealder er doblet og inntekt justert for prisstigning er ni ganger høyere. Da skjønner du at selskaper som selger alt fra frokostblanding til takstein har fått adskillig flere kunder som de kan tjene penger på.
Her ser du hvordan verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) per person har utviklet seg fra 1960 til 2020 i amerikanske dollar.
Velstanden har økt
Inntekten justert for prisstigningen har tredoblet seg de siste femti årene. Vi spiser 33 prosent flere kalorier i løpet av en dag og sannsynligheten for å dø av krig, naturkatastrofer eller ulike sykdommer har falt dramatisk . Tilsvarende har vi fått bedre utdanning og bedre tilgang til basisgoder som telefon, sanitærutstyr, hvitevarer og transportmidler.
Husk at hverken 1800-tallet eller 50-tallet var miserable perioder. Menneskene i disse periodene opplevde faktisk en rikere og mer befolket verden, samt mer komfort enn noen gang.
Verdiskapingen som skjer i næringslivet er ikke bare bra for avkastningen i aksjemarkedet, men også for velstandsøkningen i samfunnet – og da snakker vi om alle samfunnslag. De rike har blitt rikere, men de fattige har gjort det enda bedre.
Du skal høre mye
Når vi er inne på forbedringer – er du født på 2000-tallet vet du ikke om et liv uten mobiltelefon eller internett. Begge deler ble allemannseie på slutten av nittitallet og har endret spillereglene i hele verden. Hvis noen i 2000 fortalte at du i 2022 kunne se tv, kjøpe deg ny bil og handle aksjefond gjennom mobiltelefonen, hadde du nok rynket på nesen.
Vi skal heller ikke mer enn ti år tilbake før elbil ble ansett som noe sært og forbeholdt miljøaktivister. I dag er nesten 84 prosent av de nye bilene som selges elbiler.
Verden blir et stadig bedre sted
Se også på pandemien, som forhåpentligvis nærmer seg slutten. Allerede to måneder etter at verden stengte ned var Pfizer klare for å teste korona-vaksinen sin på mennesker. I ettertid har denne og andre vaksiner bidratt til å få verden på rett kjøl igjen.
Har du tro på at verden skal gå videre og bli et bedre sted å leve, trenger du ikke å være bekymret for fondsinvesteringen din. Du vil garantert oppleve i perioder, som nå, at dette kanskje er vanskelig å tro på. Men verden har mang en gang opplevd krig, pest og kolera – og vi er her fortsatt – og har det totalt sett bedre enn noen gang.
Slik vil det sannsynligvis også bli i fremtiden.