Hvordan beregner jeg min pensjon?

Vet du hvordan og hvor mye du bør spare til pensjon? Her får du vite hva som er smartest av å nedbetale lån, sette pengene i banken eller spare i aksjefond.

De fleste får seg en overraskelse når de finner ut hva de får i pensjon. Eller kanskje rettere sagt – hva de ikke får. Vet du hva pensjonen din blir?

Å beregne hva du får i pensjon kan være vanskelig, spesielt etter at den nye pensjonsreformen kom. Kort fortalt er det slik at hvis du er født i 1953 eller tidligere, gjelder de gamle reglene for opptjening. Hvis du er født mellom 1954 og 1962, gjelder gamle og nye regler. Er du født i 1963 eller senere gjelder de nye reglene.

Mange som har prøvd å lete etter kunnskap om pensjonen sin har gitt opp – det står for mye på for mange nettsider. Hvordan skal du finne frem i informasjonsjungelen?

Da Trine prøvde pensjonskalkulatoren og fikk sjokk

Det finnes en enklere måte å beregne pensjonen din på enn å sette seg inn i og lese seg opp på lover og regler, og det er å gå til Min Pensjon på NAV. Der får du full oversikt over hvor mye du har opptjent i pensjon hittil, inkludert folketrygden, AFP og andre leverandører. Du kan også beregne hvor mye du vil tjene i fremtiden. I tillegg får du tilgang til en rekke andre tjenester som å søke om pensjon elektronisk, og finne ut hvordan utbetalingene påvirkes avhengig av alderen din når du pensjonerer deg.

Den beste tjenesten på Min pensjon er pensjonskalkulatoren. Det finnes en forenklet versjon, men om du logger deg inn hos NAV kan du bruke fullversjonen av kalkulatoren. Denne er klart bedre og gir et riktigere bilde av hvordan livet ditt vil bli som pensjonist.

Kalkulatoren er enkel å bruke. Du legger blant annet inn forventet inntekt, alder når du ønsker å gå av med pensjon og sivilstand. Hvis du har andre pensjonsordninger fra andre enn NAV ligger disse sannsynligvis inne allerede. Om de ikke gjør det kan du legge dem inn selv. Når du har gjort dette får du beregnet pensjonen din.

Dette gjorde også Trine, som er født i 1967 og har en årslønn på 600 000 kroner. Etter 40 yrkesaktive år ønsker hun å pensjonere seg når hun er 65. Etter å ha tastet inn tallene sine fikk hun se pensjonen sin: 233 000 kroner i året. Det er så vidt mer enn en tredjedel av det hun tjener i dag!

Som i Trines tilfelle får de aller fleste en ubehagelig overraskelse når de sjekker pensjonskalkulatoren…

Hvorfor får jeg ikke mer i pensjon?

Tidligere var det slik at arbeidsgiverne betalte ytelsesbasert pensjon. Den medførte at arbeidstakerne livet ut fikk mellom 60 og 70 prosent av lønnen de hadde før pensjon. Men, høyere levealder og lavere renter førte til at dette ble for dyrt for mange arbeidsgivere.

Det førte derfor til at de nå betaler innskuddsbasert pensjon, som er en liten andel av lønnen som betales inn årlig. Beløpet er fast, og dagens lave rentenivå betyr at du med innskuddsordningen ikke kan forvente å få like høy pensjon som med ytelsesordningen.

Med lavere utbetalinger enn forventet er det bare én ting å gjøre – du må selv ta ansvaret for pensjonen din.

Hvordan sparer jeg til pensjon?

Uansett alder er det aldri for sent å begynne med pensjonssparing. Selvsagt er det bedre jo tidligere du starter, men istedenfor å tenke på hva du kunne ha spart: Tenk heller på hva du kan spare fremover for å få den pensjonisttilværelsen du ønsker deg.

Gjennom arbeidsgiver

Fordelen er at arbeidsgiver kan øke pensjonen din – innskuddet kan være fra to til syv prosent. Ulempen er at selv med syv prosent vil det ofte ikke bety de store summene.

Nedbetaling av lån

Fordelen er at det er en lav risiko. Ulempen er at avkastningen er den samme som renten du betaler, som for tiden er historisk lav.

Høyrentekonto

Fordelen er at det er “sikkert som banken”. Ulempen er rentenivået, som for tiden er så lavt at du faktisk taper på å ha penger i banken. Årsaken er at inflasjonen, altså den generelle prisstigningen i samfunnet, er høyere enn rentene.

Aksjer

Fordelen er at du kan tjene mye på kort tid. Ulempen er at du også kan tape mye på kort tid, siden aksjer har høy risiko. Og setter du alle sparepengene i én enkeltaksje kan du tape alt. Dessuten kan det være vanskelig å følge med på markedet.

Aksjefond

Fordelen er at forventet avkastning er en del høyere enn i banken og på å nedbetale lånet, samtidig som det er lavere risiko enn på aksjer. Det går opp og ned for fond også, men i langt mindre grad enn med aksjer. Sparer du langsiktig, som til pensjon, kan aksjefond være en god løsning – med en god avkastning som bonus.

Hvis du synes aksjefond har for høy risiko kan du spare i kombinasjonsfond. Dette er en blanding av rente- og aksjefond, og de svinger ikke like mye som rene aksjefond. Har du gjeld er rene rentefond uegnet for pensjonssparing, siden avkastningen på sikt gjerne er den samme som renten på boliglånet ditt.

Om du ikke har begynt å spare, er det ingen grunn til å fortvile – du kan fremdeles få mange gode år med sparing foran deg. Men det avhenger at du tar tak i dag og begynner å planlegge livet ditt som pensjonist.

Les også: Hvordan spare best til pensjon

Vi håper du lærte noe. Ønsker du å lære mer, så kan du melde deg på nyhetsbrevet vårt nedenfor.

Navn
E-post








Skriv en kommentar: