Har du hammer ser du spiker overalt

Visste du at aksjefond som virker høyt priset kan vise seg å være god butikk? Oddbjørn Dybvad, senior porteføljeforvalter forklarer.

Aksjer er ikke ulikt andre varer. Du får gjerne det du betaler for. Derfor kan tilsynelatende «dyre» fond og aksjer på prisingsmultipler være like gunstige å investere i som svært billige fond og aksjer. Å sammenligne fond og aksjer basert på pris i forhold til fortjeneste (P/E) er som å sammenligne epler og pærer.

Noen aksjefond kan virke dyre.

De prises høyere enn markedet på forholdet mellom pris og inntjening – såkalt P/E. Det kan skje når et fond eier selskaper med lite behov for å reinvestere kontantene for og levere vekst og verdiskaping. Selskaper som ikke trenger å bruke mye penger for å levere vekst er interessante. Selskapenes evne til å generere kontanter er mer interessant enn selskapenes regnskapsmessige resultater – førstnevnte kan du faktisk bruke til noe.

Aksjefond som virker høyt priset kan derfor vise seg å være lønnsomt.

Lav P/E er nemlig ikke det samme som at fondet har bedre sikkerhetsmargin enn et fond med høy P/E. Det kan faktisk være motsatt.

Forvirret?

La meg forklare nærmere.

Høyt prisede aksjefond kan være lønnsomt

Se for deg at du eier en bedrift.

Da er du interessert i to saker:

  • Hvor mye kontanter bedriften genererer (penger inn)
  • Bedriftens behov for å bruke kontantene for å opprettholde produksjon og vekst (penger ut)

En potensiell kjøper av bedriften din er villig til å betale mer om han eller hun ser at behovet for investeringer framover er lavt, enn om bedriften må bruke mye penger på vedlikehold og oppgraderinger. Store investeringer tærer dessverre på kontantene og verdiene dine.

Selskaper med like regnskapsmessige resultater kan generere ulike mengder kontanter

Bedrifter med samme driftsresultat kan ha forskjellige behov for investeringer og ulikt behov for å binde opp arbeidende kapital som for eksempel varelager. Noen bedrifter har til og med så sterk forhandlingsmakt at kundene betaler varen først, og får levert varen flere måneder etterpå. Det gir vidt forskjellig evne til å generere kontanter blant ulike selskaper. Da bør selskapenes aksjer prises forskjellig på børsen, noe de også gjør i praksis.

Universalverktøyet «P/E», som de fleste analytikere og forvaltere tar med seg på jobben hver dag, fungerer derfor svært dårlig for å sammenligne bedrifter med ulike reinvesteringsbehov. Likevel benyttes verktøyet flittig.

Har du først lært å bruke en hammer så ser du spiker overalt.

Pengemaskiner

Vi har investert i en rekke forretningsmodeller med lave reinvesteringsbehov. Alt fra software IT-selskaper som SAP til Accentures konsulenter til en rekke stabile konsumvareselskaper. Vi finner flere slike selskaper som genererer mye kontanter blant såkalte konsumvareselskaper. Altså, selskaper som produserer og selger nødvendigheter som dopapir og hygieneartikler. Sistnevnte har bygd sine merkevarer over mange år og høster av dette.

Disse selskapene genererer mer kontanter i forhold til driftsresultatet enn mange andre selskaper.

Evne til å generere mye kontanter over tid er en grunn til at slike selskaper prises høyere enn aksjemarkedet forøvrig.

Langsiktige investorer er rasjonelle, når alt kommer til alt. De er mer opptatt av kontanter enn regnskapsmessige resultater.

De som trekker fram universalnøkkelen P/E og argumenterer for at disse forretningsmodellene er dyre har ikke vurdert kontantgenereringen. Evnen til å generere mye kontanter er en viktig grunn til at de er dyrere enn markedet. Egenskapen til å generere kontanter er ikke en engangshendelse hos disse selskapene. Det er heller en del av deres forretningsmodell.

Derfor fortjener de høyere prising.

Skriv en kommentar:

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *