Rentene er rekordlave fordi bedriftene ikke vil investere selv om kapital lånes bort nesten gratis.
Når prisen faller, stiger etterspørselen. Renten er prisen på penger. Sentralbankene har dette som begrunnelse for å senke renten til null, og enda lavere.
Men etterspørselen etter penger har ikke økt så mye som sentralbankene hadde håpet. Med lavere renter faller avkastningskravet, og da skal, alt annet like, flere prosjekter bli lønnsomme. Og investeringslysten skulle øke.
Men lysten har ikke økt, for «alt annet» er ikke likt. Demografiske forhold og lavere produktivitetsvekst gjør inntjeningsutsiktene svakere og bedriftene nølende med nye investeringer. Billigere kapitalkostnad hjelper ikke om inntjeningen ikke blir bedre. Derfor er det fortsatt svak etterspørsel etter kapital som investerer i realkapital (anleggsmidler). De mange og billige pengene som sentralbankene tilbyr, går derfor inn i verdipapirer, eller som lån for å investere i verdipapirer.
Det har lenge vært snakk om et globalt spareoverskudd («savings glut»). Det vil si at tilbudet av kapital overstiger etterspørselen av kapital. Det kan egentlig ikke skje, for på global basis må sparing være lik investering. Vi kan jo ikke sende pengene til Mars. Men det er en annen sak.
Tysklands overskuddsparing har skylda for de lave rentene, mener sjefen for den europeiske sentralbanken (ECB) , Mario Draghi, ifølge Financial Times. Mens Tyskland kritiserer Draghi og ECB for å ødelegge det finansielle systemet med negative renter, fyrer Draghi tilbake med at Tyskland produserer et stort overskudd av kapital. Eneste måte å få etterspørsel for denne kapitalen, er å senke renten, mener Draghi.
Sentralbankene er altså overlatt jobben med å få opp etterspørselen i økonomien når politikerne ikke vil gjøre det gjennom finanspolitikken. I Norge har vi heldigvis fortsatt rom i både finans- og rentepolitikken til å stimulere etterspørselen. Spørsmålet er om politikerne her hjemme også heller vil la Norges Bank gjøre jobben enn dem selv.
Hvis Norges Bank alene skal gjøre jobben, så kan dagens boligeiere se frem til enda større prisoppgang. Å øke etterspørselen gjennom å inflatere aktivaprisene, er imidlertid en skummel løsning.