Alle (?) kortene på bordet

Ekspertgruppe ber om mer åpenhet fra Norges Bank

Etter påtrykk gjennom media vil Norges Bank fra første kvartal 2016 ventelig presentere resultatene fra kapitalforvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) på en mer omfattende måte. En ekspertgruppe har vært satt ned for å vurdere hva sentralbanken bør fortelle. Nylig la den frem sin anbefaling, og ikke overraskende anbefales det mer omfattende rapportering.

Til nå har Norges Bank vist hvordan fondets forvaltere har prestert absolutt og relativt:

  • Absolutt avkastning i prosent og hvordan avkastningen har variert
  • Relativ avkastning, dvs. fondets (mer-)avkastning forhold til (mer-)risikoen som er tatt.

Dette er vel etablerte prestasjonsmål og rapporteres altså allerede i dag.

Svakheten ved disse er at de måler risikoen mot én faktor, nemlig svingningene i den generelle markedsavkastningen. Hvis det finnes flere risikofaktorer enn bare den generelle risikoen ved å investere i aksjemarkedet, noe mye tyder på at det gjør, kan avkastningen fremstå som mer flatterende enn den faktisk er.

Ekspertgruppen har derfor anbefalt NBIM også å rapportere resultatene ut fra hvilke faktorer man har eksponert seg mot.

Faktorenes orden

Aksjer i selskaper som har lavt priset egenkapital kan for eksempel være mer risikable, og da vil det kunne gi ekstra avkastningen å eie slike (verdiaksjer) fremfor selskaper der egenkapitalen er høyere priset (vekstselskaper). De tradisjonelle risikomålene ser bare på risikoen som aksjeinvestering generelt representerer.

Finansforskningen har funnet flere  risikofaktorer som kan gi ekstra avkastning uten spesielle evner til å plukke enkeltaksjer. Ekspertgruppen peker spesifikt ytterligere tre andre*:

  • Bedriftsstørrelse («small cap»-faktoren); mindre aksjer gir høyere avkastning over tid, men er også mer risikable
  • Lønnsomhet (driftsresultat minus renter) i prosent av bokført egenkapital
  • Investeringer (hvor mye av inntjeningen som reinvesteres).

Ekspertgruppen anbefaler også en analyse uten de to sistnevnte, den mer etablerte Fama French tre-faktor-modellen. Resultatene målt med både tre- og femfaktormodellen skal da sammenlignes med Pensjonsfondets referanseindeks.

Først da skal man kunne bedømme om fondet aktive forvaltning skaper noen meravkastning. Da vil det også bli lettere å se om store fond som Oljefondet skal forvaltes aktivt eller passivt, (som ikke må blandes med passiv indeksforvaltning**).

Ekspertgruppen anbefaler også at kostnadene splittes opp for ulike investeringsstrategier. For eksempel etter hva som har vært av taktiske disposisjoner, aksjeplukking og såkalt «enhanced indexing».

Dette blir ganske mye mer enn hva NBIM har rapportert til nå. Ekspertgruppen ber altså NBIM-sjef Slyngstad om å vise flere, om ikke alle, kortene.

Så får vi se om Norges Bank melder pass eller om resultatene er «grand».

Yngve Slyngstad press photo high res

Bilde: CEO for Norges Bank Investment Management, Yngve Slyngstad.

*) «A Five-Factor Asset Pricing Model», Eugene F. Fama, Kenneth R. French, Fama-Miller Working Paper, September 2014

**) Indeksforvaltning, der kapitalen investeres i forhold til en fastsatt referanseindeks, er en passiv strategi. Men passiv forvaltning er ikke nødvendigvis det samme som indeksforvaltning. En strategi som investerer kapitalen i henhold til faktorene nevnt over, er en passiv forvaltningsstrategi, men ikke indeksforvaltning.

Gjør som 9 000+ andre og abonner på ODIN-bloggen. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg og det er 100% gratis.